En helhetlig tilnærming for å hjelpe de som lever med hodeskader

Hodeskader er en betydelig utfordring som rammer mange, enten som følge av ulykker eller sykdom. Mange må gjennom en livsnødvendig operasjon når ulykken rammer. Dette kan medføre senskader du bare må lære deg å leve med. Forskning viser at hodeskader kan føre til økt risiko for angst og depresjon. I tillegg opplever mange andre utfordringer.

Ifølge studier fra Harvard Medical School kan personer med hodeskader oppleve kognitive vansker og emosjonelle endringer som påvirker deres dagligliv. Fysiske symptomer som hodepine, svimmelhet og tretthet er også vanlige etter hodeskader. Disse symptomene kan ytterligere forverre den mentale helsen, ettersom de kan føre til frustrasjon, utmattelse og redusert livskvalitet.

Derfor er det avgjørende å forstå hvordan trening, livsmestring, behandling av hormonubalanser og tilpasninger fra NAV kan bidra til å bedre livskvaliteten for de som er rammet. Og da er det viktig å huske at konsekvensene etter en hodeskade kan være veldig forskjellig fra person til person.

En ulykke eller sykdom kommer ofte brått og uventet. Livet kan plutselig føles uforutsigbart. Du kan bli utrygg på fremtiden og føle at du forsvinner i en sykeseng. Jeg har truffet mange som føler at de sakte, men sikkert mister seg selv underveis i tilfriskningsperioden. Derfor er det viktig at vi har en helhetlig tilnærming til rehabilitering og livskvalitet, som skreddersys individuelt for hver person.

Det har blitt forsket mye på hodeskader og uansett om skaden er stor eller liten, så ser vi en betydelig innvirkning på den kognitive funksjonen, som kommer snikende inn i hverdagen. Mange opplever hukommelsesproblemer, vansker med konsentrasjon og utfordringer med å lære nye ferdigheter. Dette kan være frustrerende og demotiverende, men det er viktig å huske at det finnes strategier for å håndtere disse utfordringene.

Det kan være lurt å lage en strukturert hverdag med faste rutiner. Og det kan være nyttig å vite at hvis din hodeskade fører til varige og vesentlige funksjonsnedsettelser, så kan NAV dekke kognitive hjelpemidler. Dette inkluderer digitale huskelapper, planleggingsverktøy, talegjenkjenning, og kalendere for å håndtere utfordringer med hukommelse og organisering. NAV kan også hjelpe deg gjennom arbeidsrettede tiltak, økonomisk stønad, og tekniske hjelpemidler for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet og arbeidslivet. Hjelpen tilpasses individuelt basert på skadens alvorlighetsgrad og varighet.

Små, konkrete delmål kan også være motiverende å oppnå; for eksempel, Sett deg som mål å ta tre dype åndedrag, pust rolig inn gjennom nesen og ut gjennom munnen – fokuser på utpusen og kjenn etter hvordan det føles. Eller begynn å inkludere regelmessig og tilpasset trening. Lag en ukentlig rehabiliteringsplan. Fysisk aktivitet kan forbedre både din fysiske og mentale helse, og bidra til å redusere symptomer. Start med lette aktiviteter som turgåing eller terapeutisk yoga, og øk gradvis intensiteten.

Det er ikke alle som vet at hodeskader også kan påvirke hormonbalansen, fordi vi har mange viktige hormoner som produseres i hjernen. Skader i hjernen kan ha en negativ innvirkning på humør og generell helse. I tillegg vil naturlige hormonelle ubalanser kunne påvirke deg og forverre dine utfordringer som kommer fra hodeskaden. Dette gjelder spesielt for kvinner i alderen fra de er 35 til 55 år, fordi de da kommer i peri-, meno- og postmenopausen. Vurder å konsultere en lege for å undersøke dine hormonelle nivåer. Behandling, som hormonbehandling eller livsstilsjusteringer, kan bidra til å gjenopprette balansen og forbedre både din mentale og fysiske helse.

Men hormonelle ubalanser gjelder også for menn, særlig fra de er 45 år, når vi vanligvis sier at en mann kommer i sin midtlivskrise – og han føler for å oppføre seg som en 20-åring. Disse normale hormonelle berg- og dalbane periodene i livet kan være tøffe nok som de er, men kan ytterligere forverres ved stresset som følger med en hodeskade – og hvor kropp og sinn kanskje ikke spiller på samme lag.

Dette kan føre til humørsvingninger, søvnforstyrrelser, redusert energi og emosjonell ustabilitet. Irritabilitet og følelsesmessige utbrudd kan bli mer fremtredende. Mange kan oppleve at dette påvirker relasjoner med familie og venner, og bidra til en følelse av isolasjon – fordi du føler deg misforstått, eller kjenner på en skam for å ikke takle livet bedre.

For å gi deg selv mer omsorg når du føler at du mister kontrollen og stabiliteten i livet, så kan det være verdt et forsøk å praktisere avspenningsteknikker, som dyp pusting, meditasjon eller bare ved å være ute i naturen. Dette kan hjelpe med å regulere humøret. I tillegg kan det være nyttig å dele bekymringstankene dine med en nær venn, et familiemedlem, eller en likeperson i Personskadeforbundet – som kan tilby støtte og forståelse.

Det er viktig å ikke trekke seg tilbake fra sosiale aktiviteter. Er du pårørende, så prøv å være positiv og motiverende, for å klare å gjennomføre sosiale aktiviteter. Og ikke ta det personlig om den som har hodeskaden er litt vrang å ha med å gjøre. Mest sannsynlig handler det om tristhet og mangelen av kontroll over egen livssituasjon.

Forskningen viser at isolasjonen kan forverre følelsen av ensomhet og depresjon. Å opprettholde sosiale relasjoner er derfor viktig for din helse – både om du lever med hodeskader eller er pårørende. Tenk at det er mulig å finne måter å være sosial på, selv med utfordringer. Finn aktiviteter som kan gjøres med venner eller familie som ikke er for fysisk krevende. Det kan være så enkelt som å ta en kort spasertur, sitte rundt et matbord eller se en film sammen. Og husk: det er lov å skynde seg sakte – og vit at jeg heier på deg!

Livslyst-hilsen
Rebekka Nøkling

Rebekka Nøkling er spesialist på hjernetrim, stressmestring, motivasjon, hormoner og biokjemisk ernæring. Hun eier Livslyst & Motivasjon AS: www.livslystogmotivasjon.no og Empowerment Akademiet: www.mpoweracademy.org, hvor hun er rektor og fagansvarlig. Rebekka er en profilert foredragsholder, podcastprogramleder og helsejournalist med medisinsk genforskningsbakgrunn. Hun jobber til daglig som coach/mental trener på Livslyst & Motivasjon Senteret.