Pengene som skal vare hele livet

Hva skjer når et barn eller en ungdom blir så alvorlig skadet at de aldri kommer ut i jobb? De kan ha krav på millioner i erstatning. Penger som skal rekke over et helt liv. Men hva er egentlig erstatningen ment å dekke, og hvordan sørger man for at den varer?

TEKST: KAREN LIGAARD BRYNILDSEN

Tenk deg at du er 20 år, nettopp ferdig med videregående, og plutselig sitter med fem millioner kroner på konto. Ikke fordi du har vunnet i lotto eller arvet en rik onkel, men fordi du ble skadet som barn og aldri vil kunne jobbe.

Det er en situasjon unge skadde og deres familier kan havne i. En situasjon som stiller deg overfor valg og beslutninger de fleste voksne aldri har måttet ta.

– Rådet mitt til alle som mottar en stor sum penger de ikke er vant til å håndtere, er enkelt: Stopp opp, tenk deg nøye om og oppsøk rådgivning, sier Elisabeth Landsverk, privatøkonom i SpareBank 1 Østlandet.

Hva pengene representerer
Før man kan forvalte pengene fornuftig, er det viktig å forstå hva de faktisk representerer. For erstatningen er ikke en premie eller en gave, men er beregnet ut fra hva du faktisk taper.

– Målet er at barnet skal få dekket sitt fulle økonomiske inntektstap, i prinsippet for resten av livet, forklarer advokat Carl Aasland Jerstad.

Han er advokat og partner i Haver, og en av Norges fremste eksperter på erstatningsrett.

Han forteller at erstatningen kan dekke flere ting enn mange er klar over. I tillegg til tapt inntekt kan den omfatte ekstra utgifter skaden medfører, som tekniske hjelpemidler det offentlige ikke dekker, ombygging av bolig, og fordyrende utgifter til fremtidig egen bolig. Har skaden ført til en medisinsk invaliditet på mer enn 15 prosent, kan man også ha krav på menerstatning. Det er en kompensasjon for selve skaden og livskvalitetstapet den medfører.

– Man blir ikke rik på erstatning. Størrelsen på erstatningen er kun et bilde på hvor stort økonomisk og helsemessig tap man faktisk har hatt, understreker Jerstad.

En plan for hele livet
Når pengene er utbetalt, starter neste utfordring: Å forvalte dem på en måte som gjør at de faktisk varer. For en 20-åring kan det bety at erstatningen skal dekke livsopphold i så mye som 50-60 år fremover.

– Det kan føles overveldende å få en stor sum du skal forvalte på best mulig måte. Derfor er det lurt å få hjelp av en fagperson til å lage en enkel og realistisk plan, sier Landsverk.

Hun anbefaler å starte med å lage en oversikt over økonomien man har i dag, med alle utgifter og alle inntekter, og deretter sette opp konkrete mål for fremtiden.

– Ønsker du å kjøpe bolig? Trenger du bil? Lag en oversikt over hvilke summer du trenger til de forskjellige investeringene. Livssituasjonen din har mye å si for valgene du skal ta.

Drømmen om egen bolig
Et av de vanligste ønskene hos unge er å kjøpe egen leilighet. Det er forståelig, og kan være en god idé.

– Erstatningen kan man i prinsippet bruke til hva man vil. Dersom den brukes til å kjøpe bolig, er det normalt fornuftig og en forsvarlig investering, sier Jerstad.

Også Landsverk støtter tanken, men legger til noen forbehold.

– Bolig er en fornuftig investering, men det er viktig å være bevisst. I tillegg til kjøpesummen bør du tenke på løpende utgifter, vedlikeholdskostnader og eventuell oppussing fremover, sier hun.

Skal pengene gå til boligkjøp innen få år, råder hun til å ikke ta risiko med dem i mellomtiden.

– Da bør du sette pengene på en sparekonto uten risiko, med best mulig avkastning. Bankene tilbyr for eksempel fastrentekonto, hvor vilkårene er bedre mot at pengene står låst i en periode, forklarer Landsverk og legger til at BSU-konto (Boligsparing for unge) også er et godt alternativ for de som er under 34 år:

– Pengene må brukes på boligformål. BSU har bedre rente enn en vanlig sparekonto, og i tillegg får du 10 prosent skattefradrag, sier hun.

Pengene må vokse
Et begrep som dukker opp i nesten alle erstatningssaker, er «realavkastning». Erstatningen er beregnet med en forventning om at pengene skal gi 2,5 prosent avkastning per år, etter at man har tatt høyde for prisstigning. Det er ikke lett å få til i praksis.

– Enkelt forklart handler det om at du skal beholde kjøpekraften din over tid. Hvis prisene øker hvert år, må også pengene vokse. I motsatt fall blir pengene gradvis mindre verdt, forklarer Landsverk.

Det betyr at pengene ikke bare kan stå urørt på en vanlig konto. De må plasseres gjennomtenkt.

– Det kan være smart å spre pengene over ulike former for sparing. På den måten får du trygghet for pengene du trenger i hverdagen, samtidig som du historisk sett vil få mer avkastning på en del av dem over tid, sier Landsverk.

Hun understreker at det ikke finnes én fasit, men at det å ta litt risiko på lang sikt faktisk er nødvendig for at erstatningen skal rekke.

– For noen med lang tidshorisont kan det passe å investere deler av pengene i aksjer eller aksjefond. Men du må være villig til å ta den risikoen det innebærer. Oppsøk rådgivning om du er usikker.

Hva om livet endrer seg?
Mange er ikke klar over at erstatningsoppgjøret ikke nødvendigvis trenger å være endelig.

– Ved en vesentlig forverring av helsetilstanden kan man kreve gjenopptak, dersom det viser seg at den endrede situasjonen vil gi rett til vesentlig høyere erstatning, opplyser Jerstad.

Dette er regulert i skadeserstatningsloven og kan være viktig å kjenne til, særlig for unge som har fått erstatning tidlig i livet, og hvis helsesituasjon kan endre seg over tid.

Både advokaten og bankrådgiveren er tydelige på at unge skadde ikke skal stå alene i dette.

– De bør kreve å få så god økonomisk oppfølging og rådgivning som mulig, og uten at det er reell risiko for at pengene kan tapes, sier Jerstad om hva man bør forvente av banken sin.

Landsverk er enig, og minner om at det finnes hjelp å få.

– Dette er penger som skal kompensere for et helt liv med redusert inntekt, og det kan føles overveldende. Derfor er det utrolig viktig å få råd som er skreddersydd din situasjon, avslutter hun.

FAKTABOKS 1:
Dette kan erstatningen dekke

Har et barn blitt skadet og aldri vil kunne jobbe, kan erstatningen omfatte:

• Tapt inntekt – for hele livet, frem til pensjonsalder
• Ekstra utgifter skaden medfører, som tekniske hjelpemidler det offentlige ikke dekker
• Ombygging av bolig – både foreldrenes og fremtidig egen bolig
• Menerstatning – en kompensasjon for selve skaden og livskvalitetstapet, dersom medisinsk invaliditet er over 15 %
• Oppreisning for tort og smerte, dersom skaden er påført ved forsett eller grov uaktsomhet

Kilde: Advokat Carl Aasland Jerstad

FAKTABOKS 2:
Slik kan pengene vokse over tid

Hvordan du plasserer erstatningspengene har enorm betydning over mange år. Her er et eksempel på hvordan en engangsplassering på 300 000 kroner kan utvikle seg avhengig av sparemåte:

Engangsinvestering 300 000 kr	Sparekonto (3 %)	Kombinasjonsfond, 50% aksjer (5,33 %)	Aksjefond, 100% aksjer (6,5 %)
Etter 15 år	467 390 kr	653 736 kr	771 552 kr
Etter 20 år	541 833 kr	847 545 kr	1 057 093 kr
Etter 30 år	728 178 kr	1 424 569 kr	1 984 309 kr
Etter 40 år	978 611 kr	2 394 443 kr	3 724 822 kr

Tallene viser forventet estimert avkastning. Skatt og inflasjon er ikke hensyntatt. Historisk avkastning gir ingen garanti for fremtidig avkastning.

Kilde: Privatøkonom Elisabeth Landsverk, SpareBank 1 Østlandet

Dette bør foreldre tenke på når de forsikrer barna sine
En barneforsikring kan gi familien økonomisk trygghet dersom barnet blir skadet eller alvorlig sykt. Men ikke alle forsikringer er like gode, og hva du velger å dekke, kan få stor betydning for barnets økonomi langt inn i voksenlivet.

Det viktigste å se etter:

• Uførepensjon: Månedlige utbetalinger dersom barnet ikke kan jobbe som voksen. Dette er den viktigste dekningen, fordi den kan gi utbetaling fra barnet fyller 18 år og helt frem til pensjonsalder. Et barn som aldri kommer ut i jobb, vil ellers måtte klare seg på minstesats fra NAV resten av livet.
• Uførekapital: En engangsutbetaling ved varig uførhet, i tillegg til månedlig uførepensjon.
• Høy utbetaling ved høy invaliditetsgrad: Sørg for at forsikringen gir god dekning også ved alvorlige skader med høy medisinsk invaliditet.
• Andre dekninger: For eksempel dagpenger ved sykehusinnleggelse, dekning for utvalgte sykdommer og tilskudd til ombygging av bolig.

En fordel mange ikke kjenner til: Mange barneforsikringer gir barnet mulighet til å videreføre forsikringen når det fyller 26 år uten krav om ny helseerklæring. Det betyr at forsikringen kan fortsette med full dekning, selv om barnet har fått skader eller sykdom i oppveksten. Uten denne muligheten kan slike forhold føre til høyere pris eller redusert dekning i en ny forsikring.

Kilde: Advokat Carl Aasland Jerstad og privatøkonom Elisabeth Landsverk, SpareBank 1 Østlandet