Trening etter hodeskade: Når vondt ikke betyr farlig

Når er vondt for vondt? Mange vegrer seg for å trene etter en lett hodeskade. Frykten for at smerter under aktivitet betyr at skaden forverres, sitter dypt. Men det stemmer ikke, forteller overlege Lars Nysether ved Sunnaas sykehus HF.

AV: KARIEN LIGAARD BRYNILDSEN  FOTO: Sunnaas sykehus HF

– Fysisk aktivitet er bra for hjernehelsen vår, uansett om vi har vært skadet eller ikke, sier Lars Nysether.

Han er overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sunnaas sykehus HF og forsker på trening etter lette hodeskader.

Likevel er det nettopp trening mange blir usikre på når de har hatt hjernerystelse eller annen lett hodeskade. For mange gir fysisk aktivitet økte symptomer som hodepine, svimmelhet eller annet ubehag.

– Det er helt vanlig at man opplever økte symptomer under aktiviteten. Og det er forståelig at man da tenker at trening ikke er riktig, sier han.

Lars Nysether, Sunnaas

Når kroppen sier stopp, uten at noe er galt
Nysether forklarer at dette ofte handler om det som kalles treningsintoleranse:

– Det betyr at toleransen for fysisk belastning er lavere enn før, og at man får symptomer man kjenner igjen fra skaden. Det betyr ikke at skaden blir verre.

Utfordringen blir derfor pedagogisk, sier han.

– Trening er faktisk en del av behandlingen, selv om den kan gi symptomer underveis. Det kan være vanskelig å forstå.

Derfor er hovedprinsippet enkelt, men viktig: Du skal trene på et nivå du tåler.

– Symptomene kan øke litt under aktivitet, men ikke altfor mye. Og de skal roe seg igjen, forklarer han.

Ingen fasit, men noen gode prinsipper
Hva som er riktig treningsnivå, varierer fra person til person. Tidligere treningsvaner, dagsform og energinivå spiller alle inn.

– Noen dager tåler du mer, andre dager mindre. Det gjør det vanskelig å gi helt presise råd, sier Nysether.

Likevel finnes det noen overordnede prinsipper. Det viktigste er at det ikke skal mye eller veldig hard trening til før man får effekt. I tillegg skal du legge treningen på et nivå der du tillater en økning i symptomer, men at du ikke presser deg for langt. Et hjelpemiddel kan være å skåre symptomtrykket før trening på en 0 – 10 skala og at symptomene ikke skal øke mer enn 2 poeng under aktiviteten:

– Om du oppfatter at symptomene ligger på nivå 2 på skalaen før du starter, skal du stoppe dersom du kjenner at du går opp til 5 på skalaen under aktiviteten, forklarer Nysether.

Han medgir at det må vurderes subjektivt hvor man er på skalaen. Det viktigste sier overlegen, er at man forstår at symptomene kan øke litt uten at det er farlig.

– Kjenner du at smertene eller symptomene går opp mer enn to poeng på skalaen din, er du med andre ord på et nivå der du ikke skal presse deg ytterligere. Og hvis symptomene varer lenge etter økten, helt inn i neste dag, må belastningen justeres litt ned neste gang, sier Nysether.

Målet er gradvis progresjon, å øke mengde og intensitet over tid, i takt med det kroppen tåler.

Det viktigste budskapet: Trening er ikke farlig
Nysether er tydelig på hva han ønsker at pasientene først og fremst skal sitte igjen med:

– Det viktigste er å trygge folk på at trening ikke er farlig. Selv om symptomene øker noe under aktivitet, betyr det ikke at skaden forverres. Fysisk aktivitet på rett nivå er svært ofte et av tiltakene som vi anbefaler, og mange av dem med langvarige plager etter lett hodeskade opplever at treningen har god effekt.

Han understreker også at livet ikke skal bli en treningsleir.

– Etter en hodeskade har man ofte mindre energi enn før. Da må hverdagsregnskapet gå opp. Trening må passe inn i livet – ikke presse alt annet ut.

For de fleste med lette hodeskader er det trygt å komme i gang på egen hånd.

– Mange kan teste litt selv uten å kontakte helsepersonell først. Men hvis du trenger støtte, er fastlegen et godt sted å starte, sier Nysether.

I dag har også mange fysioterapeuter god kompetanse på hodeskader og kan gi tilpasset treningsveiledning.

Et fagfelt i rask utvikling
De fleste som får en lett hodeskade, blir bra i løpet av dager eller uker. Men for rundt 20 prosent varer symptomene lenger enn fire uker.

– Når plagene går utover jobb, familie eller livet generelt, finnes det egne tilbud i spesialisthelsetjenesten, forteller Nysether.

Slike tilbud finnes blant annet ved Oslo universitetssykehus, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset Innlandet, St. Olavs hospital og Haukeland universitetssjukehus. Tilbudene for pasienter med lette hodeskader er relativt nye.

– For 15-20 år siden visste vi langt mindre om hvordan disse pasientene kunne hjelpes. Mange ble nok ganske stemoderlig behandlet. I dag vet vi mye mer, sier Nysether.

Han peker spesielt på at antall forskningsartikler om hodeskader har økt kraftig de siste årene, og fagfeltet utvikler seg raskt.

På rehabiliteringsfeltet i spesialisthelsetjenesten jobbes det tverrfaglig. Dette er en måte å jobbe på som andre fagfelt adopterer i større og større grad, som smertefeltet. Nysether understreker at det er viktig å se på helheten når det kommer til rehabilitering:

– Skader og symptomer er ofte sammensatte. Derfor må flere faggrupper samarbeide for å finne gode, individuelle løsninger. Fysisk aktivitet på rett nivå er svært ofte et av tiltakene vi anbefaler og mange med langvarige plager etter lett hodeskade opplever at det har god effekt, avslutter han.

FAKTA 1:

Trening etter hodeskade – fire enkle prinsipper

Fysisk aktivitet på rett nivå er svært ofte et av tiltakene som anbefales for dem med langvarige plager etter lett hodeskade, og veldig mange opplever at det har god effekt.

Overlege Lars Nysether understreker at rådene må tilpasses den enkelte, men disse prinsippene gjelder for de fleste:

1. Litt er nok
   Det viser seg at det ikke er snakk om mye eller så høy intensitet før treningen gir effekt når man har skadet hodet. Så dropp tanken om å måtte trene hardt eller lenge. Det viktigste er at du får pulsen opp fra hvilepuls. En gåtur på 15–20 minutter tre ganger i uken, er en god start.
2. Litt økning i symptomer er greit
   Symptomene kan øke noe under aktivitet. Dette må vurderes subjektivt. Kjenner du at smertene eller symptomene går opp mer enn to poeng på en skala fra 0-10, er du på et nivå der du ikke skal presse deg ytterligere.
3. Neste dag er en pekepinn
   Hvis symptomene fra aktiviteten varer til dagen etter, har belastningen vært for høy. Da bør du justere ned tempo eller varighet på treningen neste gang.
4. Målet er gradvis fremgang
   Tren slik at du over tid tåler mer – litt lengre eller litt mer intensivt, i ditt tempo.

FAKTA 2

Slik påvirker trening hjernen

Fysisk aktivitet er svært gunstig for hjernehelsen. Det trengs ikke mye for å oppnå effekt, og litt er bedre enn ingenting. Trening er derfor ikke bare behandling, men også forebyggende. Trening:

• Styrker hjernens evne til å lære og tilpasse seg
• Bidrar til bedre hukommelse og konsentrasjon
• Reduserer risiko for hjerneslag og demens
• Gir bedre søvn
• Har positiv effekt på angst og depresjon