Post commotio symptomer handler sjelden om en skadet hjerne

Det er lett å tenke seg at en hodeskade er en skade på hjernen. Ifølge Toril Skandsen er årsakssammenhengen mer komplisert enn som så. Lettere hodeskader kan nemlig føre til langvarige plager, også omtalt som Post commotio symptomer (PCS), uten at det nødvendigvis er en skade i selve hjernen.

 

 

Professor Toril Skandsen forsker på traumatisk hjerneskade. Hun leder Trondheim TBI (Traumatic Brain Injury) gruppe ved NTNU og flere prosjekter som omhandler hodeskader. De senere årene har hun særlig vært opptatt av de lettere hodeskadene.

Under årets Nasjonale konferanse om traumatiske hjerneskader, som gikk av stabelen i september, holdt hun et foredrag om livet og hverdagen etter å ha blitt påført en lett hodeskade.

LEVE MED har snakket med Toril Skandsen, fått oversendt manus fra foredraget hun holdt på konferansen samt et hefte som forklarer mer spesifikt om problematikken.

Brosjyren Torild Skandsen har vært med og forfattet rundt temaet om lette hodeskader.

HVA ER EN LETT HODESKADE?

Lett hodeskade er en fellesbetegnelse på hjernerystelse og minimal hodeskade. Ved hjernerystelse er det tegn på at mentale funksjoner er kortvarig påvirket rett etter man har slått hodet.

 

Ifølge Toril Skansen vil en minimal hodeskade ikke ha så klar påvirkning av hjernen umiddelbart. Det man imidlertid kan oppleve er smerter, svimmelhet og uvelhet etter støtet mot hodet.

 

– Noen ganger utføres det en CT-undersøkelse etter skaden, og i de aller fleste tilfeller er det ingen funn på bildene dersom det er snakk om et mildt traume. Ofte er det heller ikke nødvendig å ta CT av hjernen, forklarer forskeren.

 

– Hva med langvarige plager. Er det et tegn på at det er en hjerneskade?

– Nei, det er ikke sterke holdepunkter fra forskning for at det er en vedvarende skade i hjernen som ligger bak slike plager. Lette hodeskader, både hjernerystelse og minimal hodeskade, kan nemlig medføre langvarige plager også uten at det er noen vedvarende skade i selve hjernen.

 

– Hva er grunnen til plagene – dersom hjernen ikke er skadet?

– Et kraftig slag mot hodet kan for eksempel gi en stimulering av nervesystemet i hodet, og en generell kroppslig reaksjon. Hos noen går de akutte symptomene ikke over i løpet av kort tid, men utvikler seg til en langvarig tilstand med en rekke plager. Vi oppfatter dette som utrykk for en forstyrret funksjon i hjernen, men vi har dessverre for lite kunnskap om hva slags prosess dette er, sier Skandsen.

 

HVEM FÅR LANGVARIGE SYMPTOMER?

I et av sine hefter skriver professoren at det finnes holdepunkter for at en lett hodeskade kan utløse sensitivisering i nervesystemet. Det vil si økt følsomhet for stimuli, og dermed økt aktivitet i de nettverkene av hjerneceller som bearbeider smerte og andre sanseinntrykk.

 

Forskning har blant annet vist at hodepine etter hodeskade har noen slike sykdomsmekanismer til felles med migrene, skriver forskeren. Andre mulige sykdomsmekanismer kan være at det er endret regulering av det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet eller immunsystemet.

 

Et spørsmål mange stiller seg, som kanskje selv opplever en endret tilstand etter en mild hodeskade, er om man kan bli frisk igjen. Det svarer Toril Skandsen positivt på.

– Ja, man kan bli frisk, eller mye bedre! De mulige sykdomsmekanismene er prosesser som kan roe seg ned og være forbigående. Bedring over tid er det vanlige, men det kan ta lang tid, og forløpet er vanskelig å forutsi.

 

– Hvilken behandling tilbys?

– Behandlingen består oftest i at man gradvis øker fysisk aktivitet og daglige gjøremål etter en såkalt “trappetrinns- modell”. Det kan forbigående øke symptomene noe, men er ikke farlig. I så fall reduserer man aktiviteten litt, dvs. går ett trinn nedover trappa, og prøver igjen senere. Mange kan ha nytte av veiledning i denne prosessen.

 

– Hvem har størst risiko for langvarige plager?

– Forskning viser at det har overraskende liten betydning hvor kraftig den utløsende hodeskaden var. Det vi kaller individuelle sårbarhetsfaktorer ser ut til å ha mer å si for hvem som får plager over lang tid.

Eksempler på slike faktorer kan, sier Skandsen, være at det er hodepine i familien, eller at man har hatt hodepine, andre helseplager eller psykiske vansker før skaden. Andre faktorer som kan bidra til at plagene varer lenge, kan være posttraumatisk stress, engstelse, grubling og tristhet, eller andre forhold i livet som også innebærer bekymring og stress.

 

– Det er imidlertid viktig å poengtere at det slett ikke alltid er noen tydelige risikofaktorer til stede hos den enkelte.

– Kan man trene, og hjelper det?

– Mange har sluttet med trening fordi de opplever at de blir dårligere av trening. Det er ofte mulig å øke toleransen for trening og høy puls ved å gå systematisk til verks, med korte økter på et intensitetsnivå like under det som utløser forverring. Flere rehabiliteringsavdelinger og fysioterapeuter kan gi veiledning og oppfølging til de som har behov for hjelp til å komme i gang med trening etter lette hodeskader, avslutter forskeren.

 

VANLIGSTE PLAGER, IFLG SKANDSEN, ETTER MILD HODESKADE

 

HODEPINE:

Hodepine er vanlig, og den kan ha trekk av både spenningshodepine og migrene. Retningslinjer anbefaler at hodepinen behandles på samme måte som disse. Det er også viktig å ikke ta smertestillende medikamenter (f.eks paracetamol og ibuprofen) mer enn 15 dager pr måned.

 

UTMATTELSE:

De fleste har også en grad av utmattelse, og da er det i begynnelsen nødvendig å prioritere de aktivitetene som betyr mest. Pauser er også viktig. Etter hvert vil det som regel bli mulig å delta på flere ting. I tillegg er det lurt å forsøke å opprettholde daglige rutiner og døgnrytme.

 

KOGNITIVE VANSKER:

Det er også vanlig å oppleve kognitive vansker. Det vil si problemer med for eksempel konsentrasjon og hukommelse. Ved så lette hodeskader som dette, er det imidlertid nesten aldri en målbar reduksjon av konsentrasjon eller hukommelse. Vi velger derfor sjelden å gjøre en nevropsykologisk undersøkelse der man systematisk tester slike funksjoner. De kognitive vanskene vil oftest gå tilbake når de andre plagene blir mindre. Det kan være nyttig å bruke noen strategier for å minske kognitive vansker, slik som å gjøre én oppgave om gangen, redusere forstyrrende elementer som støy og avbrytelser, og bruke kalender eller mobiltelefon for å huske avtaler og gjøremål.

 

ENDRINGER I FØLELSER OG HUMØR:

Slike endringer er også vanlig, og mange opplever at de er lei seg eller irritable.

Ofte er det tilstrekkelig å være klar over at dette er vanlig, og å snakke med noen om hvordan man har det. Noen kan imidlertid utvikle angst og depresjon, og da er det viktig å få hjelp med det.

 

SØVNPROBLEMER:

Søvnproblemer forekommer ofte i tillegg til de andre symptomene, og bør behandles som søvnvansker generelt. Her kan man finne gode råd til selvhjelp på nettet.

 

BIOPSYKOSOSIAL TILNÆRMING:

Siden symptombildet og situasjonen er så sammensatt, er det faglig enighet om at en såkalt biopsykososial tilnærming er gunstig, der pasienten sammen med sine behandlere vurderer hvilke faktorer man kan ta tak i for å håndtere plagene og øke funksjon.

Sideoversikt