Å være like for loven er et av våre viktigste demokratiske prinsipper. Det handler om rettferdighet og om tillit. Det er derfor urovekkende at det kan virke som representanter lovmessig blir behandlet bedre enn for eksempel NAV-brukere.
De siste ukene har vi igjen vært vitne til flere stotrende stortingsrepresentanter som prøver å forklare eller kanskje rettere forsvare hvorfor de har trodd de har rett på pendlerbolig.
Sist ut var selveste stortingspresidenten. Arbeiderpartiets kandidat Eva Kristin Hansen fikk kun noen uker i presidentstolen. I innsettingstalen sa Hansen at et av de prosjektene hun ville prioritere var å rydde opp i uregelmessigheter blant de folkevalgte. Seks uker senere ble hun selv avslørt av Adresseavisen.
Hun mente selv at hun ikke forstod at hun hadde gjort noe galt. At hybelen og adressen hos kollega Trond Giske – gav henne rett på pendlerbostad. At det var reglene som var for kompliserte.
Hansen vil selvsagt, som Ropstad (tidligere leder i Krf) og flere andre, fortsette som representanter på Stortinget. Men denne gangen blir en politietterforskning og det blir snakk om straff.
Å forholde seg til vanskelige regler er ikke stortingspolitikere alene om. Å bli skadet handler om å måtte leve med en tilstand av redusert helse. Men det handler like mye om å bli avhengig av velferdssystemet.
I Personskadeforbundet LTN må skadde og pårørende forholde seg til en rekke regler og forskrifter. Ikke bare en regel som sier at; om du bor 40 kilometer fra hjemmet så har du ikke rett på pendlerbosted. Våre regler knyttet til rettigheter er mange. Svært mange. Det handler om å retten til hjelp i hjemmet, til arbeidsavklaringspenger, til tilrettelagt bil – eller hva man kan gjøre mens man mottar stønad.
Om man gjør feil, er straffen hard. Det kalles bedrageri. Man får bøter, inndragning av midler og i verste fall fengsel. Tall fra NAV viser at det er brutalt – nemlig at sju av ti Nav-brukere som anmeldes får ubetinget fengsel.
I en artikkel publisert i Vårt Land sier Alf Petter Høgberg, en fremtredende jurist, at han tviler på at politikere blir dømt for bedrageri. Han fastslår at han tviler på at høstens avsløringer vil ende i straffesak eller dom. Loven stiller nemlig flere krav for å bli dømt for bedrageri, deriblant «forsett om uberettiget vinning og at du rettsstridig forleder noen», forklarer professoren:
– Hvis det kanskje ligger en uklarhet i Stortingets regler i tillegg, er jeg ikke overbevist om at det vil ende i straff.
Videre sier han at det er mer sannsynlig at de vil bli dømt for skatteunndragelse.
I Personskadeforbundet LTN er vi ikke opptatt av «å ta noen». VI håper derimot at likhet for loven prinsippet gjør at man også forstår at mennesker som er avhengig av ytelser fra NAV kan ta feil, eller misforstå regler og lovverk.
© Personskadeforbundet LTN – Nettside av Fjellvann
