Nei til strutsepolitikk, og redsel for resultater

I en kronikk publisert på forskning.no skriver forsker Rune Elvik om manglende eksperimentering for å øke trafikksikkerheten. Dette er spennende lesing, synes vi i Personskadeforbundet LTN.

-Å tenke utenfor boksen er viktig også i forskning. Det er derfor urovekkende når Elvik skriver at kun 2,5 prosent av studiene Trafikksikkerhetshåndboken henviser til om virkninger av trafikksikkerhetstiltak, er eksperimenter, sier Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

Oretorp mener som Elvik at det er lite, rett og slett fordi et eksperiment er den beste metoden for å finne ut om noe faktisk virker og dersom et tiltak viser seg ikke å ha effekt så er kunnskap om manglende effekt også viktig kunnskap Å bruke resurser på tiltak som ikke har effekt er meningsløst.

Nedenfor kan du lese en oppsummering av Elviks argumenter, samt forbundets referanse til debatt og politikk rundt wire-rekkverk.

Eksperimentell forskning
«Det finnes ikke gode undersøkelser på vårt område» sa Tore Vaaje, som var trafikksikkerhetsforsker på Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 1967 til 1987.

Ifølge Elvik var Vaaje (sitatet over) en av dem som tok initiativ til eksperimentet med periodisk kjøretøykontroll som pågikk i Norge fra 1986 til 1991. Det er ett av de største, og trolig det beste, eksperimentet som noensinne er gjort med et trafikksikkerhetstiltak i verden.

Periodisk kjøretøykontroll, viste deg seg, hadde ingen virkning på ulykkene. Det betyr imidlertid ikke at det er mislykket. Et eksperiment gir oss nemlig grunnlag for sterkere konklusjoner. For i et eksperiment vet vi at den eneste forskjellen mellom de gruppene vi sammenligner, er at den ene gruppen er utsatt for tiltaket vi vil måle virkningen av, den andre gruppen (kontrollgruppen) er ikke utsatt for tiltaket. Bortsett fra dette, er gruppene helt like og vi har dermed fjernet virkningen av alt annet som kan påvirke ulykkestallene enn det tiltaket vi eksperimenterer med.

Eksperimenter er blitt kritisert fordi de ikke har funnet noen virkning av tiltaket, skriver Elvik.

Han argumenterer for at slik kritikk er «fullstendig malplassert». Det eneste forskning kan kritiseres for, er dårlige metoder.

-Eksperimenter er den beste metode, så det er vanskelig å kritisere et eksperiment ved å si at metoden var dårlig. Eksperimenter kan mislykkes. Men hvis et vellykket eksperiment finner at tiltaket ikke virker, er det tiltaket det er noe galt med, ikke eksperimentet, skriver han.

Ingen effekt, er også kunnskap
Bilføreropplæring er det tiltak det er gjort flest eksperimenter med. Resultatene er meget sammenfallende. Tiltaket har ingen virkning. Med opplæring menes her formell opplæring gitt av trafikkskoler. Slik opplæring gir ikke færre ulykker enn uformell opplæring gitt av foreldre, søsken eller andre.

Dette har vært kjent lenge, men har ikke satt nevneverdige spor etter seg i norsk føreropplæring, der kravene til formell opplæring er omfattende. Skal vi ikke tro på eksperimentene? Elvik mener at vi som regel skal det, men han skriver også at han kan gå med på at unntak fra denne regelen kan tenkes.

Kanskje trenger vi eksperimentell forskning rundt bruk av wire-rekkverk?
I sin kronikk skriver Elvik om et rykte som har versert i miljøet. Det handler om en italiensk delegat som under forhandlingene om EØS-avtalene tidlig på 1990-tallet avviste resultatene av det norske eksperimentet med periodisk kjøretøykontroll med kommentaren: «Disse resultatene gjelder ikke i Italia».

Uansett om ryktet er sant eller ikke, er argumentet noe vi kjenner igjen: man søker om unntak fra forskningsresultater ved å si at de bare har lokal gyldighet.

-Dette er interessant, sier Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

-Parallellen er klar til forbundets erfaring rundt behandlingen og innføringen av det så kalte wire-rekkverksforbudet her til lands. Vi har prøvd å vise til forskning gjennomført iblant annet Sverige som er naturlig å sammenligne seg med, sier han.

Der har nemlig Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) forsket på forskjellige rekkverks egenskaper og konkludert med at de beryktete wirerekkverkene i seg selv ikke har farligere egenskaper enn andre rekkverk.

-Vi har pekt på behovet for en kunnskapsbasert debatt og mer forskning på effekter og konsekvenser av trafikksikkerhetstiltak, ikke minst trafiksikkerhetseffekt av forbudet mot bruk av wirerekkeverk, forklarer Oretorp.

Elvik skriver at det er en absurd tanke at forskningsresultater skal ses bort fra fordi de kun skulle ha lokal gyldighet. Forskning har ingen hensikt hvis all kunnskap bare har lokal gyldighet. For da kan jo ingen lære noe av det. Og hvis ingen kan lære noe av det, er det ikke noe vits i å drive med det, uttaler han i kronikken.

Oretorp er enig. Det er alltid noe å lære av andre sin forskning og hvis man mener at resultatene ikke er overførbare til norske forhold, så bør en slik påstand selvfølgelig underbygges gjennom eksperimenter og forskning som oppfyller metodologiske vitenskapelige krav.

Avslutningsvis skriver Elvik følgende:

-Jeg kan ikke helt fri meg for mistanken om at få eksperimenter gjøres fordi man frykter resultatene. Altfor mange eksperimenter har konkludert med «ingen virkning». Så la oss unngå dem, slik at vi kan trekke mer positive konklusjoner. Snakk om strutsepolitikk.

Personskadeforbundet LTN er enige, vi vil ha en kunnskapsproduksjon som foregår selv om resultatene kan være på tvers av det vi har tidligere har trodd og hevdet.

-Vi vil heller ikke ha en slik strutsepolitikk som Rune Elvik kaller det – da vil vi aldri komme videre og vi vil ikke handle i tråd med intensjonen bak nullvisjonen for trafikksikkerhetsarbeidet, avslutter Oretorp.

Sideoversikt

Bli medlem

Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.

© Personskadeforbundet LTN – Nettside av Fjellvann