Trafikk, ukultur og klimapolitikk

Med unntak av jernbanedebatten er samferdselspolitikk sjelden en «het potet» i valgkamper. Særlig ikke under Stortingsvalget. Det betyr ikke at samferdselspolitikk ikke er viktig.

Her er tre grunner til at vi i Personskadeforbundet LTN mener at politikerne burde ha snakket mer om samferdsel i det politiske ordskifte denne høsten:

Det første argumentet handler om å snakke om konsekvensene av trafikkulykker, deretter bør ukulturen som vi ser er i ferd med å ta plass blant trafikanter settes på agendaen – og til slutt mener vi samferdsel bør pekes på i forbindelse med klimaendringene.

Her får du forklaringene:

Trafikk – dødsfall og skader

De siste årene har antall drepte i trafikken gått ned. Ser vi statistikk fra de siste 30 årene peker pilene nesten systematisk nedover.

Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkskadde) er kanskje mer enn noen andre glade for den positive utviklingen. Vi har nemlig 37 års erfaring der vi nesten daglig har blitt konfrontert med konsekvensene ved at noen blir revet bort i forbindelse med en trafikkulykke.

-At dødstallene peker i riktig retning er motiverende og selvsagt noen vi er glade for. Det vi imidlertid er mindre fornøyde med er skadetallene bak «dødstallene». Altså de som blir hardt rammet av en trafikkulykke, men overlever, sier Per Oretorp.

Han viser til at sikrere biler, bedre veier og mer trafikkovervåkning – samt bedre akutt- og traumebehandling, har redusert antall dødsfall. Men at vi, noe som mange politikere synes å glemme, fremdeles har høye skadetall også av den svært alvorlige arten.

-Politikere, og særlig de som sitter i posisjoner, er opptatt av og snakker gjerne om hvordan dødsstatistikken går nedover. Det kan de selvsagt gjøre, men de må også ta innover seg at de som overlever og kanskje er kvestet for livet også skal tilbys god behandling og det skal tilrettelegges for gode liv. Fremfor alt skal alle gis en reell mulighet å utprøve sitt maksimale rehabiliteringspotensial og bli så bra som mulig så raskt som mulig.

Ukultur og pandemi

Etter halvannet år med unntakstilstand er Norge i ferd med å åpne opp igjen. Endelig. Det er som å våkne opp fra en dvale.

I praksis betyr det nesten normale trafikk-rush-tilstander i de store byene, stadig flere syklister, gående og andre by-trafikanter – og at tungtransporten er tilbake til normal tilstand.

Samtidig med glede-eutrofien i forbindelse med at landet vårt åpner opp igjen, aner vi noen skjær i sjøen.

-Vi håper selvsagt at de seneste dødstallene ikke har sammenheng med gjenåpningen av landet vårt, men nylig kom det statistikk som forteller at i årets sommermåneder mistet 29 personer livet i trafikken, sier Oretorp.

Ifølge Trygg trafikk er sommertallet høyere enn på mange år, og bryter altså med den nedadgående kurven.

Oretorp vedgår at han er bekymret, og at erfaringene og observasjonene hans forteller han at vi de senere årene har utviklet enn mer aggressiv trafikk-kultur.

-Det er som at alle kjemper mot alle i trafikken, og at den vanlige «ta hensyn, vis varsomhet»-holdningen mange steder er i ferd med å forsvinne. Særlig i byene. Jeg håper ikke gleden over å ha overlevd en pandemi – forsterker trenden, sier han.

Og legger til at han er særlig bekymret for at så mange unge har dukket opp i dødsstatistikken.

Politikk – klima og samferdsel

For en organisasjon som har et ekstra blikk på samferdselspolitikken, har ikke årets stortingsvalgkamp så langt vært et høgdepunkt.

-Det er klart vi er litt skuffet, men dette er vi vant til. Heldigvis er det politiske meldinger og mål som ruller og går, uavhengig av det som blir tatt opp i debattene. I tillegg håper og tror vi at våre politikere forstår at klimautfordringene, som er sterkt på den politiske agendaen og i debattene – også har en effekt på infrastrukturen og dermed veibanenettet.

-Hva mener du med det?

-Forskere er enige i at klimaendringer og økningen i ekstremvær er noe vi må lære oss å leve med. Når vi ser at ras-, mer regn og flomødelegger påvirker veinettet, håper jeg dette også blir hensyntatt når politikere skal sette av midler og lage prioriteringer fremover. Jeg mener at vi bør tenker mer på sikre og trygge veier, enn på brede og raske veier. Hovedsaken for oss er tross alt at vi kommer frem med liv og helse i behold, avslutter Per Oretorp.

Sideoversikt

Bli medlem

Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.

© Personskadeforbundet LTN – Nettside av Fjellvann