Endringer er mulig!

Da programmet for frivillighetskonferansen skulle settes sammen, var arbeidstittelen «en ny oppstart». Det handlet selvsagt om pandemien, lang tid uten å kunne møtes – men også om det faktum at vi som organisasjon hele tiden må tenke nytt for å være aktuelle og for å holde på våre medlemmer.

I prosessen ble Isabelle Engelharts navn og prosjekt presentert. Noen dager senere ble kontrakt signert.

-Jeg liker å holde foredrag og å nå ut til folk. Rett og slett fordi jeg har noe å dele, noe å lære bort, forteller Isabelle Engelhart.

Podcaster og coach 

For ikke innvidde er Isabelle Engelhart en relativt kjent coach og podcaster. I januar kommer hun også med en bok om temaet livsmestring. Sammen med sin kollega snakker de til 8-9 000 personer ukentlig gjennom podcasten Becomming.

-Becomming på norsk betyr noe sånn som «i ferd med å bli». Vårt gjennomgangstema er muligheter, endring og å ta livet på alvor, forteller hun entusiastisk.

-Hvorfor er du så opptatt av dette temaet?

– Mennesker har en tendens til å handle basert på gamle vaner og å bli værende i et tankemønster gjennom hele livet. Illusjonen som leder oss er ofte at vi tror vi er mer intelligente enn kroppen vår, men også at vi ikke har forstått at underbevisstheten og det faktum kroppen styrer 95 % av oppførselen vår. Ønsker du å skape en endring i livet så må du inkludere kroppen i prosessen.

Engelhart forklarer at det er egne erfaringer som har gjort henne lidenskapelig opptatt av selvutvikling, følelser, og det å hjelpe andre til å bli den beste versjonen av seg selv.

Hun forteller at hun sommeren 2019 bodde i New York. Om et liv som var en evig runddans av den ene utfordringen etter den andre og en følelse av at det bare måtte være sånn. Livet altså.

-Lite visste jeg at en pandemi lurket rundt hjørne for å gjøre ting enda vanskeligere for både meg og mine medmennesker, og lite visste jeg at jeg straks skulle motta verktøy som skulle hjelpe meg til å bli den beste versjonen av meg selv.

Livsmestring – mestring av livet 

Den vanskelige pandemitiden ble imidlertid fin for meg, forteller podcasteren. Hun dedikert overskuddstiden til å lese bøker, ta kurs, og spesifisere seg innen livsmestring. Innsikten hun fikk på denne reisen gjorde at livet hennes begynte å endre seg. Deretter startet tanken om å dele kunnskapen med andre å vokse frem.

-For om jeg, tullete, brautende, hoppende, kontrollerende og rotete meg kunne endre livet mitt så drastisk som jeg har gjort, så kan hvem som helst endre livet sitt til det bedre.

-Hvem er ditt publikum?

-Alle som tenker og undrer seg over følgende: Skulle ikke livet vært mer enn dette her? Motivasjonen min er å fortelle folk at man faktisk kan gjøre grep der man kan lære at ja, du kan påvirke livet ditt og endre retning.

Podcasteren, som også coacher enkeltpersoner, setter inn et ekstra gir når hun starter å snakke om hvordan tankene, handlingene og instinktene våre styrer oss. At vi som mennesker har glemt at vi er endel av naturen og at dette begrenser oss.

-Instinkthjernen vår er gammel, og den har mye mer kontroll over kroppene våre enn tankene.

-Betyr det at vi bør lytte mer til instinktene våre?

-Ja og nei. Det handler om kunnskap og forståelse om det som faktisk skjer. At kroppen kommuniserer med hodet og påvirker det vi føler, altså at vi mennesker inntar informasjon gjennom alle sansene våre. Tankene våre kommer først på slutten, og det er disse som kan evaluere om dette er en god eller dårlig følelse.

Redd for forventning 

Det er ifølge Engelhart følelsene våre som stopper oss fra å leve det livet vi ønsker oss. Det handler om en grunnleggende redsel for å bli skuffet og derfor holde forventninger nede.

-Kjernen i forandring er å få kunnskap om hvordan tankene og tankemønster styrer våre valg.

-Hva er vinklingen når du skal snakke under frivillighetskonferansen?

-Jeg vil nok snakke litt om offerdynamikken. Det er naturlig at man er sjokket og lei seg når livet ikke blir som man hadde tenkt seg, eller forventet. Men man gjør det enda vanskeligere dersom man begrenser livet sitt ved å la offertankene dominere. Mitt budskap er at selv om man opplever nye begrensninger i livet – betyr det ikke at man ikke kan få til ting.

-Offerrollen er nedbrytende fordi den ikke gir noe handlingsrom. Kjernen i rollen er nemlig at det er «verden mot deg».

-Du snakker om verktøy. Regner med det er metaforisk. Kan du forklare?  

-Jeg tenker blant annet å introdusere et av mine favorittverktøy. Et skjema. Det er nemlig sånn at 95 prosent av det som styrer oss er «historie» og kun 5 prosent er basert på fakta og rasjonalitet. Dersom man bruker dette «skjemaet» aktivt – i tankene og sorteringen av disse – kan man avdekke hva som er hva.

Det første man trenger for å få til endring, forteller podcasteren, er nemlig bevisstgjøring. Å bli bevisst på hvor tankene kommer fra.

-Våre tanker går ofte sånn «….den situasjonen minner meg om noe». Navigerer du etter dette, kan det bli snevert. La meg ta en personlig erfaring: Dersom for eksempel forleggeren min sier noe i en koordinerende tone – blir jeg automatisk fem år fordi kroppen min husker hvordan faren min kjeftet på meg. Mitt instinkt snakker til følelsene og tankene mine, og jeg skammer meg og blir unnvikende. Når jeg forstår hva som faktisk skjer – kan jeg røske ut dette og møte innspillene som det det faktisk er. Gode koordineringer.

Hvem er jeg (vi) på vei til å bli
Becomming, tittelen på Isabelle Engharts podcast, er hentet fra en av hennes favoritter, nemlig Michael Beckwith.

Beckwith er en av tenkerne innenfor livsmestringsfeltet, og sier at vi skal navigere med følgende utgangspunkt: Hvem er du på vei til å bli?

-Svaret man får på dette spørsmålet forteller oss om en endring bør skje eller ikke, forklarer Isabelle Enghart.

Et annet viktig grep for å få til forandring, er å stille oppløftende spørsmål fremfor nedlatende. Grunnen er det faktum at svaret på et spørsmål aldri vil bli bedre enn spørsmålet du stiller.

-Et eksempel er spørsmålstillingene «hva er galt med deg», versus «hva kan denne situasjonen lære deg». Det er mye lettere å få tilgang på muligheter, forståelse og empati ved å besvare den siste formuleringen fremfor det første. Et annet eksempel er valg av ord. Om du sier «du er der aldri for meg» versus «jeg trenger at du bare lytter til meg nå» vil opplevelsen til den du sier det til være ganske forskjellig.

-Vi har alle et valg. Er det du sier? 

-Ja, man kan grave seg ned i misnøyen og skyve folk fra seg. Da skjer ingenting og iallfall ikke endring. Vi må snu mønsteret i tankene våre. Husk hjernen vår, som samler inn alle instinktene – bare har som jobb å sikre at vi overlever. Det er derfor rusmisbrukere som sover på gaten, også legger seg på gulvet når de blir tilbudt en seng. De følger vanene sine for å overleve. Det tar tid å endre disse.

-Vi må jobbe med bevisstgjøringsprosesser for å få til endring.

-Gjelder dette også for organisasjoner?

-Absolutt. Organisasjoner består av mennesker, og menneskers vaner. Vi gjør det vi er trygge på og holder avstand til det som er utrygt. Dette vil jeg snakke mye om på konferansen om noen dager, avslutter foredragsholder og podcaster Isabelle Enghart.