Klar sammenheng mellom rus og skader

«Snubla i fylla, dagen-derpå-ulykke eller voldelig på fest». Det finnes mange historier som forteller om sammenhengen mellom rus og skader. Et pågående forskningsprosjekt ser på rus- og legemidler som risikofaktor for ulykker.

Camilla Bråthen. Foto privat.

Studien heter IDART (Impairing Drugs and Alcohol as Risk factors for Traumatic injuries), planleggingen startet i 2017 og analysearbeidet i studien pågår. Den første publiseringen på datamateriale skal gjøres i 2022 etter at rusdata på nesten 5000 traumepasienter er samlet inn.

Kunnskapen som studien er basert på er blant annet blodprøver tatt av pasienter fra 16 år og oppover, og som ble tatt imot med traumeteam ved landets traume- sykehus. Prøvene forteller innehold av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler. I tillegg er flere demografiske data registrerte.

Det foreløpige hovedfunn viser at 30 pro- sent av deltakerne i studien var påvirket av rus- eller legemidler i skadeøyeblikket. Det betyr at det er en sterk sammenheng mellom rus og alvorlige skader.

FOREBYGGE ULYKKER ER VIKTIG

Før vi ser nærere på forskningsprosjektet og funnene, litt fakta: Årlig dør 2500 mennesker i Norge som følge av skader etter ulykker. Det betyr at 12 % av befolkningen

årlig får medisinsk behandling for skader. Omtrent 8000 personer innlegges årlig på sykehus for behandling av alvorlige skader. Dette er skader som innimellom fører til midlertidig eller varig uførhet og som betyr store samfunnsøkonomiske kostnader i form av medisinsk behandling, pasientrehabilitering, økte trygdeutgifter og tap av produksjon.

De store konsekvensene av skader, både for enkeltpersoner og for samfunnet som helhet gjør at mange er interesserte i forebygging. De siste årene har kunnskap ført til flere gode ulykkesforebyggings- tiltak som igjen har ført til en betydelig reduksjon i både dødelighet og sykelighet.

Vi snakker tryggere arbeidsplasser, bedre kvalitet på veier og biler, men også sikring i hjemmet.

Tross nedgang er likevel traumatiske skader en av våre fremste folkehelseutfordringer. Dette viser tall blant annet fra traumeregisteret. Ikke nok med det; skader er fortsatt viktigste årsak til in- validitet og dødsfall blant unge voksne.

IDART_figur

SAMMENHENGEN MELLOM RUS OG SKADER

Det er fremdeles store mørketall, og følgelig kunnskapshull, rundt rusmisbruk som risikofaktor for alvorlige ulykker.

En av forskerne i IDART, PhD stipendiat Camilla Bråthen, forklarer at økt kunnskap om sammenheng mellom rus og ulykker, vil gi bedre presisjon i tiltak og dermed effekt for ulykkesforebyggende arbeid.

Bråthen er medansvarlig for koordineringen i IDART-prosjektet. Hun forteller at innsamlingen av dataene ble gjennom- ført i perioden mars 2019 til februar 2020, og at det er gjort toksikologisk screening av nesten 5000 norske traumepasienter.

Blodprøvene har blitt sendt til Seksjon for rusmiddelforskning på Oslo Universitetssykehus. Der blir de analysert for alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler.

– Ikke overraskende er alkohol vanligst, men svært mange viser seg å også ha medisiner som påvirker yteevnen eller narkotika i blodet. Dette viser de foreløpige resultatene etter 12 måneder med datainnsamling. Vi har ennå ikke gjort ferdig analysearbeidet med tanke på hvilke legemidler som er vanligst, men denne informasjonen er selvsagt svært viktig, sier Bråthen.

Hun forklarer at verken hun eller de andre forskerne er overrasket over at 1 av 3 av de skadelidte var ruset. Heller ikke at menn ruser seg mer enn kvinner, og at den som er dårligst stilt er kategorien «mann 43 år».

Bråthen sier at 68 prosent av de som har vært i en alvorlig ulykke er menn.

-Jeg har ingen forskningsbasert forklaring på hvorfor menn er overrepresentert på denne statistikken, men det handler nok både om risikovillighet og kultur.

 

DELING AV KUNNSKAP

Prosjektmedarbeider for IDART-forsk- ningsprosjektet forteller at det i tillegg til blodprøver har blitt registrert informa- sjon om ulykkedato, ulykkemekanisme (transportulykke, arbeidsulykke, volds- ulykke, fallulykke og annen ulykke) og medikamenter gitt til pasienten som del av traumebehandlingen.

-Vi sitter på en stor mengde data som kan fortelle mer om ulike risikofaktorer for å havne i en ulykke. En sammenstilling av dataene kan brukes i svært mange fora og gjøre det lettere å jobbe forebyggende. Disse dataene blir koblet sammen med data fra Nasjonalt Traumeregister. Dette for å få et enda større grunnlag for kunn- skapsproduksjon.

-Resultat fra analyser vil sammenstilles med øvrig informasjon som rutinemessig samles i NTR. Dette inkluderer demografisk informasjon, fysiologiske og anatomiske følger av skade (alvorlighet), samt informasjon rundt skademekanikk og omstendigheter rundt ulykker, forklarer Bråthen.

Dette er informasjon, ifølge Bråthen, som gjør at man kan identifisere høyrisiko- grupper for skader og ulykker. Både når det gjelder alder, kjønn og hvor folk bor.

 

ET PÅGÅENDE PROSJEKT MED MÅL OM DELING

IDART er et pågående forskningsprosjekt og er fremdeles ikke ferdig med sine analyser. Etter hvert som dataene blir ferdig, vil de deles med forskningsmiljøer både nasjonalt og intensjonalt. Men også med politikere og forvaltning, som helsedirektoratet og ressurser i Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen.

-Da jeg fikk tilbud om å gå inn i dette prosjektet var jeg hjemme i foreldre- permisjon. Helt ærlig, jeg kjente på et personlig anliggende og ønsker å bistå til mer kunnskap om rusbruk og skadereduksjon. Nå håper jeg at funnene vi finner blir delt.

For eksempel mener forskeren at legene trenger mer kunnskap om type medisiner som hyppigst er å finne i blodet til folk som blir hardt skadet.

-Rusmiddel- og legemiddelbruk er kjente risikofaktorer for alvorlige ulykker. Men det er manglende kunnskap om hvilke rus- og legemidler som er forbundet med hvilken type ulykker for hvilke grupper traumepasienter.

Bråthen forklarer at studien etter hvert vil analysere enkelte forskrevne lege- midler. En eventuell overrepresentasjon av et legemiddel, eller kombinasjoner av legemidler, kan gi viktig informasjon om trygghet av både legemiddel og forskrivningspraksis. Noe som igjen kan redusere skader.

 

FOREBYGGING

Det er ikke bare politikere, forvaltning og leger som kan dra nytte av funne- ne i IDART-studien. Også kunnskap om demografiske forhold kan brukes i fore- byggingsøyemed.

-Vi vet at kjønn er relevant, men også at alder er signifikant dersom vi kan si noe om hvem som oftest skader seg når de er ruset. En annen variabel er utdanning og hvor man bor. Her er vi ikke ferdig i sammenstillingen av funnene, men disse kan selvsagt brukes når man skal sette inn tiltak.

Fakta om studien
IDART-studien er en nasjonal studie med formål å bedre datainnsamling og kunnskap rundt rusmiddel- og legemiddelbruk som risikofaktorer for ulykker.

Prosjektets tidsperiode: 2017-2027.

Deltakere i studiet er personer som pådrar seg alvorlige skader og tas imot på sykehuset med traumeteam som består av kirurger, ortopeder, anestesileger, radiologer, sykepleiere, og bioingeniører. Det fins 38 sykehus i Norge med dedikerte traumefunksjoner, hvorav 4 sykehus er regionale traumesentre.

 

PROSJEKTGRUPPEN

Camilla Bråthen (PhD-stipendiat, MD), Leiv Arne Rosseland (Professor, PhD),

Thomas Kristiansen (Prosjektleder, MD, PhD), Benedicte Jørgenrud (Prosjektkoordinator, MSc), Hallvard Gjerde (Seniorforsker, PhD) og Stig Tore Bogstrand (Forskningsleder, PhD).

Ingeborg Dahl-Hilstad fra Personskadeforbundet LTN og Dagfinn Glad fra Norsk Handikapforbund har vært viktige støttespillere i prosjektet.

Sideoversikt

Bli medlem

Du får tilsendt vårt medlemsmagasin 10 ganger i året. Ved å ringe sekretariatet på telefon 22 35 71 00 får du gratis rådgivning innen erstatningsspørsmål og bistand til valg av advokat, helse- og sosiale rettigheter og navrettigheter. Du vil også bl.a. få tilbud om ulike kurs, snakke med en likeperson, rabatter samt rimelig leie av våre leiligheter i Bulgaria.

© Personskadeforbundet LTN – Nettside av Fjellvann