Organisasjonens bauta, «jussmann», menneskekjenner og så mye mer.

Om man spør folk i organisasjonen om hva som kjennetegner personen Per Oretorp, vil mange – både kollegaer, fagfolk og medlemmer – si engasjement. Når han blir konfrontert med dette, svarer han:

-Det handler nok om at jeg alltid har vært opptatt av mennesker og menneskers evne til å mestre og overvinne vanskelige livssituasjoner, gitt at de opplever å få god støtte og riktig informasjon.

BAKGRUNN

Man trenger ikke å snakke lenge med Per Oretorp for å forstå at han har røtter fra vårt naboland, Sverige. Hans svorske kraftige røst er også en sentral del av kontorets lydbilde. Enten han snakker i telefonen eller sitter i møter – høres han.

-Jeg er født i Sverige, men ble lokket til Norge av en vakker norsk kvinne for nesten 30 år siden. Nå har jeg føttene godt plantet både her og i gamlelandet – og er pappa til to voksne barn som er på god vei å bli ferdige med sine utdanninger. Og ja, jeg har en uvane for å snakke litt høyt når jeg blir engasjert. Noe som kanskje har bidratt til at kontoret ved siden av mitt som regel står tomt, humrer han.

-Hva er din faglige bakgrunn?

-Jeg er utdannet fengselsbetjent og før jeg flyttet til Norge jobbet jeg i den svenske kriminalomsorgen. Etter å ha flyttet til Norge så hadde jeg lyst å gjøre noe nytt, men jeg ønsket å fortsette å jobbe med mennesker. Derfor begynte jeg å jobbe på rusinstitusjon og etter hvert tok jeg sosionomutdanning. Deretter fikk jeg jobb som sosionom ved kirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål der jeg i hovedsak hadde oppfølging av kreft- og traumepasienter og deres pårørende, forteller han.

Det var i jobben på Ullevål sykehus at Per Oretorp ble kjent med forbundet og forbundets arbeid. Som sosionom fulgte han opp traumapasienter. Her ble han også introdusert for Tom Eitvedt (red adm. Tom var en ildsjel, en helt sentral person i forbundet i mange år).

-Det var Tom som lærte meg grunnene i erstatningsretten og som tydeliggjorde det for meg at rehabilitering ikke kun er et medisinsk begrep, men at det i like stor grad må forstås ut fra et sosialt, psykisk og ikke minst økonomisk perspektiv. Erstatningsretten har altså en meget viktig betydning og rolle for gode rehabiliteringsprosesser.

-Kan du forklare hva du mener?

-Det handler om et bredere perspektiv der man ikke bare tenker «fysioterapi» når man snakker om rehabilitering. Store skader eller livskriser rammer ikke bare den enkelte, men i aller høyeste grad også pårørende og ofte får man ekstra- ordinære utgifter samtidig som man kan oppleve redusert inntekt. Men regningene kommer uansett og må betales. Derfor må vi i tillegg til fysisk, psykisk og sosial rehabilitering også tenke økonomisk rehabilitering når vi skal hjelpe skadde til å bli så bra som mulig så raskt som mulig.

PER OG PERSONSKADEFORBUNDET LTN

Da Tom Eitvedt dessverre døde og stillingen hans i forbundet ble utlyst, var ikke Per Oretorp i tvil. Han likte det Tom gjorde og det han og forbundet stod for. I tillegg hadde han hørt fine og positive ting om forbundet gjennom pasienter. Dessuten tenkte han at hans bakgrunn fra helsevesenet var relevant.

-Det er nå 16 år siden jeg ble tilbudt en jobb som rådgiver og sa ja. Tiden går fort, og kjedelig har det iallfall ikke vært.

-Kan du beskrive en vanlig arbeidsdag for deg?

-Det er litt vanskelig siden det skjer så mange uforutsette ting. Når det ikke er planlagte møter, er det umulig å forutsi hvordan dagene vil bli og hvilke henvendelser som vil komme. Det er for eksem- pel sjelden stille på telefonen og plutselig er det en sak som må fokuseres særlig på. Å følge med på uttalelser fra medier, politikere – og høringer og utvalgsarbeid inngår også i jobben.

-Jeg vet du jobber mye politisk, hvorfor må dette prioriteres?

-Å forebygge ulykker og personskader samt å styrke rettighetene til de som likevel rammes er vårt mandat. Det er en viktig del av arbeidet å kommunisere til de rette instansene det våre medlemmer har erfart. Dialog og deltakelse i prosesser med politikere, beslutningstakere, behandlere, forsikringsbransjen, advokater, media og forskere er sentrale oppgaver i forbundets interessepolitiske arbeid.

Å GJØRE EN FORSKJELL
Per Oretorp forteller at han er stolt av å være del av en anerkjent organisasjon og at det motiverer ham til å fortsette å kjempe for de viktige sakene.

-At forvaltning og politikere er lydhøre når vi ytrer oss, og at forskere opplever oss som gode og viktige samarbeidspartnere forteller meg at vi fremstår som en seriøs, troverdig og ryddig organisasjon, og det er nødvendig for å nå frem med vårt budskap. Det hjelper meg å være tålmodig og holde engasjementet oppe

– selv når det tar tid å få til det vi mener er nødvendig.

-Har du et eksempel?

-Å jobbe frem en ny barneerstatningslov var en uhyre lang prosess. Forbundets arbeid med denne loven startet allerede på 1990-tallet, da vi gjorde myndighetene oppmerksomme på at den da gjeldende loven gjorde at barn som regel fikk svært lav erstatning. På tross at det var bred enighet, både i bransjen og i det sentrale politiske miljøet, så drøyde det helt frem til 2018 før loven ble endret.

-Hvordan jobbes det med en sånn sak?

-Forbundet hadde jobbet med denne problemstillingen før min tid. Akkurat i denne saken jobbet vi tett med Professor Asbjørn Kjønstad og advokat Jan Gunnar Ness. På oppdrag fra forbundet utarbeidet Professor Kjønstad et forslag til ny lov som ble overlevert i forbindelse med møte med daværende justisminister Knut Storberget, Sammen med utvalgte advokater fra forbundets juridiske faggruppe hadde vi også tett kontakt med det lovutvalget som etter hvert ble nedsatt.

Det paradoksale, sier Oretorp, var at da utredningen og lovforslaget endelig kom i 2011 så gikk det fire år før lovendringen ble vedtatt av Stortinget. Deretter ble saken liggende hos Justisdepartementet i nesten tre år før den endelig ble gjort gjeldene i 2018.

I disse tre årene, mellom 2015 og 2018, jobbet vi for at det ikke skulle glemmes. Det gjorde vi ved å ved gjentatte anledninger purre på departementet, forklare konsekvensene av den manglende lovendringen i møter på Stortinget, og vi involverte faktisk også diskrimineringsombudet i forbindelse med møte med statssekretær i Justisdepartementet.

DET HANDLER OM ENKELTMENNESKER

Selv om det jobbes på ulike plan og med ulike virkemiddel handler alt vi gjør i Personskadeforbundet LTN om å bidra til å gjøre livet bedre for enkeltpersoner. Samtalene med medlemmene er derfor en viktig del av arbeidet.

-Selv om jeg har jobbet i mange år – og sikkert har snakket med mange tusen som er rammet av ulykker og skader, kjenner jeg meg heldig som får hjelpe og kanskje gjøre en forskjell. Det å kunne bidra når livet er snudd opp ned føler jeg er et privilegium.

-Er det noen personer du har snakket/ hjulpet – som du husker særlig godt?

-Ja, det er det selvsagt. Det er ikke alltid jeg husker navn, men enkelte ulykker og saker kommer jeg aldri til å glemme. Det er også noen prosesser, for eksempel der vedkommende har måttet kjempe i mange år for å nå frem, jeg husker særlig godt.

-Du snakker med mange, og gjerne flere ganger i løpet av en prosess. Klarer du å skille sakene fra hverandre?

-Det er innimellom komplisert, ja. Særlig fordi vi ikke har lov til å føre journal. En annen utfordring – når man har mange saker – er å huske detaljene. Mange saker har betydelige likhetstrekk og da kan det være fort gjort å blande saker sammen, men jeg føler vi møter stor forståelse fra de som henvender seg når vi forklarer hvorfor vi noen ganger må begynne med en rekapitulering av saken.

Én av forbundets store utfordringer er å få medlemmer til å bli, også etter at saken deres er ferdigbehandlet.

– Jeg har forståelse for at noen velger å melde seg ut etter at saken er over og at man kan ha behov for å «bli ferdig med ulykken», men å være med enten som aktive eller passive medlemmer er viktig for vår eksistens og påvirkningskraft, sier Oretorp og fortsetter:

-Jeg tror vi derfor i enda større grad må kommunisere hvorfor folk bør forbli medlemmer. Gjennom medlemskapet gir du andre mulighet å få den hjelp og bistand du selv fikk, og du bidrar til forbundets retts- og interessepolitiske arbeid og til viktig medisinsk forskning. Men fremfor alt får du som medlem mulighet til å møte mange av forbundets fantastiske medlemmer.