Statsbudsjettet angår organisasjonen, og deg!

Torsdag den 6. oktober legger regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2023.

Da går generalsekretæren og rådgiverne i sekretariatet inn i en svært travel periode. I praksis betyr det at vi graver oss ned i tall og politiske føringer som regjeringens forslag gir, og basert på disse forsøker å avdekke hva de praktiske konsekvensene er for organisasjonens medlemmer.

Deretter følger en periode med å formulere innspill, melde oss på høringer hvor vi kan snakke med fagkomiteenes medlemmer, innimellom samarbeide med FFO samt å lobbyere mot folk vi kjenner i det politiske landskapet.

Nedenfor deler vi en ABC om hva et statsbudsjett og forslag til statsbudsjett faktisk er. Deretter en kort forklaring på hvordan vi jobber opp mot et foreslått budsjett.  

1. Et statsbudsjett er et overslag over statens inntekter og utgifter i en kommende periode, vanligvis ett år.
2. Statens budsjett kan, når budsjettet blir fulgt, sies å definere hvilke penger de ulike virksomhetene i landet vårt har å bruke i budsjettperioden.
3. I et demokratisk land som Norge betyr det at budsjettet er ett av de viktigste uttrykkene for myndighetenes politikk.

Hva er forslag til statsbudsjett og hvem har utarbeidet dette?

1. I Norge utarbeider regjeringen forslag til statsbudsjett for Stortinget. Det betyr at statsadministrasjonen først har behandlet forslaget.
2. Budsjettforslaget legges frem som Stortingsproposisjon nr. 1 i begynnelsen av oktober året før budsjettåret. I år kommer det den 6. oktober.
3. Alle fagdepartementer er involvert i forberedelsen av budsjettet internt i regjeringen. Under hvert departement kan man lese prioriteringer og poster som er valgt å bli tilgodesett. Man kan også notere seg oppganger og nedganger i summer eller om noen punkt har kommet til og om noen er forsvunnet.
4. Det foregår også en ganske hard maktkamp internt, der de forskjellige departementene argumenterer for sine arbeidsoppgaver, før forslaget ligger på bordet.

Fra forslag til endelig statsbudsjett – vårt handlingsvindu!

1. Stortinget behandler deretter forslaget til statsbudsjett, gjør endringer og vedtar budsjettet.
2. Det er i denne mellomperioden, mellom forslag og endelig budsjett, at  interesseorganisasjoner som Personskadeforbundet må jobbe aktivt.
   1. Dette gjøres primært ved å kommentere på konsekvenser av budsjettposter. Dette kan vi gjøre ved å snakke med eller kontakte politikere for å få gjennomslag. Vi kan også skrive om det i våre kanaler eller vi kan delta på høringer.
   2. Det siste er vi ganske gode på. Høringer altså. I praksis betyr det at vi skriver oss på besøkslister når fagkomiteene inviterer til det som omtales som høring. Møter opp og fremmer våre saker.
3. Der finnes 12 komiteer på Stortinget og deltakerne er stortingsrepresentanter som kommer fra forskjellige politiske partier. Mesteparten av saksbehandlingen i Stortinget foregår faktisk i komiteene – så å få deres oppmerksomheter er viktig når vi skal komme med våre forslag til endringer eller når vi skal dele våre bekymringer.
4. De mest interessante komiteene for Personskadeforbundet er Helse og omsorg-, arbeids og sosial-, justis og samferdselskomiteen. Dette fordi de forvalter og saksbehandler de feltene som særlig rammer våre medlemmer.

Hva betyr innholdet i budsjettet for deg?

1. Grunnen til at det foreslåtte statsbudsjettet betyr «rask handling» for oss er at budsjettet, etter at det er behandlet og gjennomgått, blir bindende for regjeringen og dermed for statsadministrasjonen. Det er altså i perioden fra foreslått til satt, vi kan påvirke.
2. I praksis betyr det at beløpet som blir bevilget i statsbudsjettet er bindende. Det forutsettes med andre ord at det blir brukt. Et positivt tall i våre politiske saker fører rett og slett til handling og endring.
3. Den enkelte forvaltningsenheten får i tillegg disse postene sterkt spesifisert og er bundet av denne detaljspesifikasjonen. Det norske statsbudsjettet er blant de sterkest spesifiserte og gir Stortinget en detaljert styring med forvaltningen.