I februar 2022 ble 14 år gamle Mia Johansen fra Levanger alvorlig skadet da hun sto på alpint på en obligatorisk skidag på skolen.
Vi har tidligere skrevet om Mia, som først ble nektet erstatning, fordi forsikringsselskapene mente at hun selv utsatte seg for fare. Det har vært en tøff kamp mot forsikringsselskapene helt siden ulykken. For til tross for at hun pådro seg flere alvorlige skader, ble Mia først nektet erstatning, fordi forsikringsselskapene ikke anså hendelsen som en ulykke.
Personskadeforbundet har bistått familien, og etter mye frem og tilbake, har forsikringsselskapet tilbudt Mia delvis erstatning. Tilbudet familien fikk var på 120.000 kroner, og tok bare utgangspunkt i bruddet i kjeven, men ikke alle komplikasjonene og operasjonene etter bruddet – og ikke alle de andre komplikasjonene Mia, som i dag er 16 år, sliter med etter ulykken.
– Det er et skamtilbud, spør du meg. De har kun tatt hensyn til én av de mange skadene Mia har.
– Vi godtar ikke tilbudet, og er glad for at vi får hjelp til å fortsette forhandlingen med forsikringsselskapet, forteller Veronica Johansen, Mias mamma.
Påvirker livskvaliteten
Mia hadde omfattende skader etter ulykken og var forslått i ansiktet. Hun hadde kjevebrudd, kraniebrudd i pannen, kraftig hjernerystelse, hoftebrudd, bekkenringbrudd, albuebrudd, håndleddbrudd, indre blødninger fra nyre og milt, slått lunge, samt flere ødelagte tenner. Mia lå på
intensivavdelingen på Levanger sykehus den første dagen. Hun trengte to liter med blodoverføring på grunn av blødningene, så dagen etter ble hun overført til St. Olavs sykehus for kjeveoperasjon.
– Skadene Mia fikk etter ulykken er så store, at tilbudet vi har fått rett og slett er latterlig. Det er også slitsomt å forholde seg til at forsikringsselskapet vil «vente og se» hvordan Mia får det fremover. Det er jo ingen fremgang i formen hennes. Bruddet i pannen har ført til store plager med bihulene, og Mia må bruke neseskylling daglig. Det er mange hensyn hun må ta, hver eneste dag.
Mia har også pådratt seg osteomyelitt, som er en kronisk betennelse i kjeven. Helt frem til nå har hun gått på forebyggende antibiotika- behandling på grunn av betennelsen og hun har så mye smerter i kjeven at det går utover livskvaliteten hennes. Hun må jevnlig gå til tannlege, og om hun spiser harde ting, så gir kjeven etter. Hun sliter også med mye dunking i tennene.
– Talemåten hennes har forandret seg og jeg kan høre på måten hun snakker på når hun er sliten. Da lager kjeven noen spesielle kneppelyder, forteller moren.
Mia lå flere dager på intensivavdelingen på Levanger sykehus etter ulykken i 2022.
Daglige plager
Mia, som nå går i første klasse på videregående, har store utfordringer i hverdagen. Hun strever med smerter i kjeven og hoften, hun har utmattelse, konsentrasjonsproblemer og kan sovne helt ukontrollert.
– I tillegg renner det plutselig og ukontrollert fra øynene hennes, og hun har store problemer med bihulene som er kronisk tette, i tillegg blir hun svimmel. Hun kan våkne med hodepine og av at hun blør neseblod.
For Mia hadde det vært best å gå på nærskolen i Levanger, men på grunn av en feil med opptaket kom hun ikke inn på førstevalget. Dermed må hun reise to timer tur/retur med buss helt til Steinkjer for å komme seg på skolen.
– Mia må ofte reise hjem fra skolen på grunn av smerter, og hun må regelmessig til tannlegen. Vi har søkt om å få innvilget månedskort på tog for å gjøre reisen enklere, men det har vi dessverre ikke fått.
Så det blir mye fravær på henne da hun må ta fri i mange timer når hun skal til tannlegen. Systemet er så vanskelig at vi blir helt utslitt av det. Mia sover i mange timer etter skolen, forteller moren.
Familien har søkt om uføreforsikring, men det har de fått avslag på.
– Det er helt horribelt, men vi kommer ikke til å gi oss. Vi er veldig glade for hjelpen vi har fått fra Per Oretorp når det kommer til å håndtere det formelle, kontakte riktige instanser og politikere. Han har virkelig stått på for oss, sier hun.
Erkjente ansvar
Per Oretorp
Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN
Assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN, Per Oretorp, har altså bistått familien, og 12. april i fjor sendte han en henstilling til forsikringsselskapet om en ny vurdering av skadesaken.
– Forsikringsselskapet erkjente heldigvis ansvar til slutt, og det ble gjort en ny vurdering av saken.
– Men det har skjedd mye rart i denne prosessen. Blant annet legger de fortsatt til grunn at barn og unge har samme evne til å vurdere risiko som voksne, sier han.
Problemet er at hendelsen i forsikrings-øyemed ikke blir sett på som en ulykke. Forsikringsselskapet mener at når noe ytre, uforutsett ikke har skjedd, så er det ikke en ulykke – og personen stilles selv til ansvar for skaden. Alle skoleelever omfattes av obligatorisk ulykkesforsikring, noe som også gjelder i Mias tilfelle.
– Det er fullstendig urimelig at en 14 år gammel skoleelev selv skal måtte bære ansvaret for en slik ulykke. Hva med barn som faller i klatrestativet på skolen og blir uføre for livet, eller hva med eleven som får en varig alvorlig ankel- eller kneskade etter at benet sviktet i forbindelse med høydehopp i gymmen? Dette må kalles en systemfeil, påpeker Oretorp.
Manglende forsikringsdekning
Han mener at det i slike tilfeller er behov for yrkesskadeforsikring, på lik linje med forsikringen voksne får.
– Skoleelevers manglende forsikringsdekning er noe vi i foreningen tar på alvor og vil jobbe med fremover. At barn og unge kan gjøre feilvurderinger, ja det ligger jo i deres natur. De har ikke evne til å vurdere risiko på lik linje med voksne, og det må forsikringsselskapene ta hensyn til. Vi kjenner til flere lignende saker, og dette er noe som medlemmene ved landsmøtet har bedt om at foreningen skal jobbe med og løfte politisk.