Sommeren med Emil – små steg, store øyeblikk

Åshild og Martin hadde én plan for sommeren: ingen plan. Ikke fordi de ville være spontane, men fordi kroppen krevde det.

«Bare tanken på å reise et sted gjorde meg sliten,» forteller Åshild.

Samtidig kom de store spørsmålene: Hva slags ferieminner kan vi gi Emil nå – og senere? Blir livet hans begrenset av vår helse?

De bestemte seg for å gjøre det enkelt. Små turer i nærområdet. Alltid med mulighet til å snu. Det ble trilleturer med is i hånda i starten av sommeren. På de varmeste dagene fylte de et lite basseng på verandaen. Emil fikk sitt første utebad. Øyeblikkene var korte, men fine.

«Vi kan alltid se an dagsformen,» sier de.

Etter hvert våget de litt mer. De pakket bilen med matpakker, snacks og Emils favorittleker, satte på musikken de alle liker – og lot turen bli en del av opplevelsen. Med mange små stopp underveis kom de seg først til familie på hytte i Årjäng, og senere til frisk fjelluft på Beitostølen. Tempoet var deres eget, og det gjorde reisen like viktig som målet.

Midt i alt det fine kom en tung beskjed: En nær venninne av Åshild har fått kreft.

«Det setter livet i perspektiv,» opplyser hun.

Det minnet dem om å ta vare på de gode øyeblikkene, og menneskene som fyller dem.

Åshild og Martin er åpne om at ferier kan gjøre forskjellene mellom dem tydeligere.

«Det som er vanskelig for Åshild er ikke nødvendigvis vanskelig for meg. Og motsatt,» sier Martin.

Han har ofte større sosial kapasitet. Åshild har mer fysisk utholdenhet og bedre muskelkontroll. I hverdagen avlaster de hverandre uten å tenke over det. I ferien må de snakke mer om hva de faktisk trenger – og justere planene deretter.

Struktur var nøkkelordet også i vårens artikkel om dem. Da fortalte de hvordan planlegging, hjelpemidler og tydelig fordeling gjør småbarnslivet mulig – og hvordan Personskadeforbundet er en trygg støttespiller når ting blir uoversiktlig. Den erfaringen bar de med seg inn i sommeren.

Likevel var det denne gangen de nære tingene som bar mest. Et lite basseng. Et smil i skyggen. En sang i bilen. Å være nede på gulvet sammen når energien strakk til – og å hvile uten dårlig samvittighet når den ikke gjorde det.

«Vi får aldri ferie fra utmattelse og smerter. Men vi kan velge små øyeblikk som gir mening,» sier Åshild.

Sommeren med Emil ble ikke spektakulær. Den ble deres. Og det er kanskje poenget.

«Vi gjør det beste ut av situasjonen,» sier de. «Og vi håper høsten gir rom for litt mer egen rehabilitering – på nye måter som passer livet med Emil.»

I mellomtiden lever de som de har lært: med struktur, samarbeid og blikk for de små seirene. Det er historien om foreldrerollen med skade. Og om en sommer som ble akkurat stor nok.

Råd fra Åshild og Martin – testet i sommer

1) Ikke sammenlign. «Ikke mål ferien din mot naboens.» Det enkle kan være det beste: en is i solveggen, en kort tur i skogen, et bad i baljen på verandaen.

2) Gjør reisen til målet. Når lange avstander blir krevende: pakk maten, sett på musikken, legg inn mange stopp. Da kan selv to timer i bil være en «tur».

3) Snu ofte. Planlegg med åpne ender. Ta korte utflukter der det er lett å avbryte – og feir når det funker.

4) Snakk høyt om behov. I ferien krasjer behov oftere. Si det tidlig: Hvem trenger pauser? Hvem orker besøk? Hva gir energi? Fordel oppgavene deretter.

5) La øyeblikkene være store nok. Første utebad. Første langlur i frisk luft. Første fjelltopp sett fra bilvinduet. Små ting er store når du ser dem sammen.