Torsdag 22. august mottok helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre rapporten fra ekspertgruppen som ble nedsatt for å evaluere pasientskadeordningen. Ekspertgruppen, etablert 31. januar, fikk i oppdrag å evaluere saksbehandlingsrutinene og foreslå forbedringer. De skulle også vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene, inkludert potensielle virkninger på saksbehandlingstiden.
Langvarig kritikk av pasientskadeordningen
Per Oretorp, som er assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet LTN og medlem av ekspertgruppen, påpeker at kritikk mot pasientskadeordningen har vært et vedvarende tema.
– Det har i lang tid vært kritikk mot pasientskadeordningen, og derfor vært behov for en gjennomgang, sier Oretorp.
Pasientskadeordningen gir pasienter rettigheter dersom de skades som følge av svikt i helsehjelp. Saksbehandlingen er gratis, og man skal i utgangspunktet ikke trenge advokat for å søke erstatning. Ordningen skal sikre at pasientenes rettigheter ikke er avhengig av økonomiske ressurser.
– Selv om Norge har en god ordning internasjonalt sett, er det mange saker som ikke blir tilstrekkelig utredet. Mange saker blir anket og omgjort i domstolen, men de fleste pasienter har ikke råd til å ta saken videre. Derfor mister mange den erstatningen de har krav på, sier Oretorp, som har jobbet med slike saker siden 2008.
Lite har skjedd siden 2020
Ifølge lov om erstatning ved pasientskader har pasienter rett til erstatning dersom de lider økonomisk tap eller varig skade som følge av behandlingssvikt. Erstatningen skal dekke tap og utgifter knyttet til skaden, samt kompensere for varig og betydelig skade, kjent som menerstatning.
Oretorp påpeker at det har skjedd lite etter at helse- og omsorgskomiteen i 2020 anbefalte en evaluering av ordningen.
– Vi er glade for at ekspertgruppen nå har gjennomført en grundig evaluering. Gruppen har jobbet med stort engasjement og nysgjerrighet, og jeg har ingenting å utsette på innsatsen, sier han.
Ekspertgruppens fire hovedanbefalinger
Pasienter som mener de har fått skade som følge av svikt i helsehjelp, kan søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Hvis de ikke får medhold, kan de klage til Pasientskadenemnda og eventuelt ta saken videre til domstolen. Det er viktig for pasientene å få rask avklaring, da utfallet kan påvirke deres livskvalitet.
Ekspertgruppen kommer med fire hovedanbefalinger og 29 konkrete tiltak. De viktigste anbefalingene er:
- Pasientskadenemnda/Helseklage bør etablere en mer nyansert praksis rundt retur av saker til NPE og avgjøre flere saker i sin helhet i klageorganet.
- NPE bør som hovedregel beholde samme saksbehandler når saken går til beregning.
- Helseklage bør slå sammen fløterrollen og SIL-teamet til en ny enhet – Helseklages Team Ekspress.
- NPE bør etablere en ordning med ledende sakkyndig for alle relevante fagområder.
Viktigheten av rask og riktig saksbehandling
Raskere saksbehandling er et sentralt punkt i rapporten, men Oretorp understreker at det også handler om kvaliteten på saksbehandlingen.
– Vi forstår at komplekse saker kan ta tid, men noen saker blir liggende unødvendig lenge uten behandling. Det er her vi kan hente inn gevinster ved å redusere liggetiden. I tillegg er det viktig å ivareta søkerne på en god måte underveis, sier Oretorp.
Klar og forutsigbar kommunikasjon med erstatningssøkere er avgjørende. I rapporten er dette nært knyttet til kvaliteten på sakkyndigarbeidet, som også må forbedres.
– Det har vært for mange mangler her. Bedre retningslinjer og opplæring vil øke kvaliteten og tilliten til saksbehandlingen, sier han.
Journalføringens rolle
Et annet tema Oretorp trekker frem er journalføring.
– En journal er et arbeidsverktøy for helsepersonell, ikke den fulle sannheten. Mangelfull journalføring kan forekomme, og det blir feil hvis tvilen aldri skal komme skadelidte til gode. Fravær av journalnotat betyr ikke at noe ikke har skjedd, påpeker Oretorp.
Han understreker at det som står i journalen ikke nødvendigvis reflekterer en objektiv sannhet, og at forvaltningen ofte legger journalen til grunn som sannheten.
Rapporten sendt på høring
Lang saksbehandlingstid, kvaliteten på de medisinske vurderingene og erstatningssøkernes opplevelse av å ikke bli hørt, er gjentatte kritikkpunkter mot dagens pasientskadeordning. Rapporten er nå sendt på høring etter at den ble overlevert helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
– Ekspertgruppen har på kort tid kommet med fire hovedanbefalinger og 29 tiltak som kan gjennomføres innenfor gjeldende kostnadsrammer. Vi forventer at NPE og Helseklage allerede har begynt å vurdere hvilke tiltak som raskt kan settes i verk, sier Oretorp.
Forhåpninger om bedre ordning
Oretorp håper at både NPE og Helseklage raskt vurderer hvordan anbefalingene kan iverksettes. Han understreker også viktigheten av at politikere og forvaltningen anerkjenner verdien av skadde pasienters erfaringer. Han mener det har vært for lite politisk vilje til å følge opp kravene fra pasienter og brukerorganisasjoner, uavhengig av hvilken regjering som har sittet ved makten.
– Blir anbefalingene fulgt opp, vil ordningen fungere langt bedre enn den gjør i dag. Jeg håper også at våre folkevalgte ser behovet for en bredere evaluering av hele pasientskadeordningen, inkludert de materielle reglene og statens håndtering av saker etter stevning, avslutter den assisterende generalsekretæren.