Når alarmen ikke skrur seg av

Langvarige smerter kan snu opp ned på livet – og for mange finnes det ingen synlig skade som forklarer hvorfor. Årsaken sitter ofte i selve smertesystemet. Et nytt nasjonalt pasientforløp gir bedre hjelp og flere verktøy til mennesker som lever med kroniske smerter

TEKST: KAREN LIGAARD BRYNILDSEN

Ingunn Stanghelle Valerde – Spesialist i nevromuskulær rehabilitering og instruktør i mindfulness for kroniske smerter.

– Vi har lenge trodd at smerte bare handler om skade, sier fysioterapeut Ingunn Stanghelle Valerde, spesialist i nevromuskulær rehabilitering og instruktør i mindfulness for kroniske smerter.

– Men det er en feilforestilling. En vond rygg betyr ikke nødvendigvis at noe er galt i ryggen.

Hun har i over 20 år møtt pasienter som har gått fra lege til lege uten å finne svar. Mange føler seg mistrodd – og får høre at smerten «bare sitter i hodet».

– Smerten er alltid reell. Det er en subjektiv opplevelse, ikke innbilning. Kjenner du smerte, så stemmer det, sier hun.

Når alarmen ringer uten grunn
Smertesystemet kan sammenlignes med et alarmsystem. Når du brenner deg på komfyren, sender nervene signaler til hjernen om at det er fare på ferde. Men hos noen blir alarmen stående og ule, selv etter at brannen er slukket.

Denne formen for smerte kalles nosiplastisk smerte. Da er det ikke skade i muskler, ledd eller nerver, men en feil i selve smertesystemet – i hjernen og ryggmargen. Hjernen tolker ufarlige signaler som truende.

– Dette skjer gjerne når systemet er i en «fryktmodus». Følelser som stress, bekymring eller redsel aktiverer hjernen, og holder smertesignalene i gang, forklarer Stanghelle Valerde.

Audun Stubhaug – Professor ved Oslo universitetssykehus.

Smerte handler om mer enn biologi
Professor Audun Stubhaug ved Oslo universitetssykehus, en av Norges fremste eksperter på kronisk smerte og smertebehandling, bekrefter at smerte er et sammensatt fenomen.

– Smerte kan ikke måles som blodtrykk eller temperatur. Den må forstås gjennom pasientens fortelling. Derfor må behandlingen være individuell, sier han.

Han viser til at forskere vanligvis skiller mellom tre mekanismer for langvarig smerte: nosiseptiv, nevropatisk og nosiplastisk smerte. Men i praksis overlapper de ofte, og mange pasienter har en blanding.

– Det finnes ingen universalkur. Derfor må pasienter få tilgang til tverrfaglige behandlingsteam som tilbyr mange verktøy, ikke bare én metode, understreker Stubhaug.

Et nytt nasjonalt forløp for smerte
I år ble nasjonalt pasientforløp for langvarige smerter lansert. Det skal sikre raskere og mer helhetlig hjelp til pasienter som ofte har falt mellom flere stoler i helsevesenet.

Målet er å sikre likeverdige tjenester og redusere forskjeller i behandlingen på tvers av landet. Full implementering er planlagt fra 2027.

– Forløpet innebærer tverrfaglig utredning og samarbeid mellom lege, psykolog, fysioterapeut og andre faggrupper, sier Stubhaug.

Et viktig element er strukturert samhandling og felleskonsultasjoner ved hjelp av nettløsninger, mellom kommunehelsetjenesten (fastlege, NAV, mm) og pasienten.

Å ta tilbake kontrollen
For pasienter med nosiplastiske smerter kan det være nyttig å «nullstille» smertesystemet. Behandlinger som Pain Reprocessing Therapy (PRT) og kognitiv atferdsterapi retter seg mot hjernens tolkning av smerteopplevelsen.

– Det betyr ikke at smerten sitter «mellom øra». Det handler om å trene hjernen til å forstå at kroppen er trygg igjen, sier Stanghelle Valerde.

Hun forteller om en tidligere pasient, en kokk som stadig kuttet seg eller brant seg på kokende olje på jobb, uten å reagere på disse smertene. Men en gammel skade i låret gjorde ham invalidisert.

– Kokkens vonde minner med dette benet, frykt for fremtid, frustrerte følelser og tolkning bidro til at opplevelsen totalt var uutholdelig smerte. I samtale sa han at han erfarte å få mer vondt når han var sint og frustrert, og at det ble bedre når han hadde det bra og tenkte annerledes. Det gjaldt å se denne sammenhengen for at smertene skulle begynne å slippe taket.

Fysioterapeuten peker på at dette understreker at smerte er en personlig opplevelse og derfor i varierende grad kan påvirkes av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Det gir håp, sier hun:

– Det betyr at det også skal være mulig å påvirke smerten positivt.

FAKTABOKS 1:
Tre mekanismer bak langvarige smerter

Nosiseptiv smerte: Skyldes en pågående skade. For eksempel ved revmatisk lidelse, hvor kroppen selv skaper betennelser i ledd. Selve sykdommen skaper og opprettholder skadene og smertene.

Nevropatisk smerte: Skyldes sykdom eller skade i nervesystemet. En skadet nerve kan gi endret følesans og hos noen også en langvarig smertetilstand med mer eller mindre kontinuerlig smerte fra den skadede nerven.

Nosiplastisk smerte: Antas å skyldes endringer i selve smertesystemet. Smertesignalene kan vedvare selv om det som en gang var betent, skadet eller i klem, ikke lenger er det. Det som er vanlige nervesignaler, kan likevel utløse opplevelse av smerte. Tilstanden er ofte assosiert med tretthet og utmattelse, og vansker med søvn og konsentrasjon.

FAKTABOKS 2
5 tips som kan lindre smertene i hverdagen

Det er ingen universalkur som passer for alle som lever med kroniske smerter. Fysioterapeut Ingunn Stanghelle Valerde løfter likevel frem noen tiltak som kan være gode. Spesielt peker hun på at det er gunstig med kunnskap om smerte, samt bevegelse og metoder som adresserer koblingen hjerne-kropp (såkalte «mind-body therapies»).

Forstå de kroniske smertene. Å ikke forstå hvorfor man har smerter, eller hvor den kommer fra, kan gjøre deg forvirret og frustrert, og det igjen kan øke smerten.

Vær i fysisk aktivitet. Få hjelp til tilpasset trening med veiledning og oppfølging av fysioterapeut som har kunnskap om tilstanden din. Fysisk aktivitet kan også hjelpe til å skape positive endringer i smertenettverket i hjernen. Det har vist seg at dersom man er en del av et program for rehabilitering innen kroniske smerter, hvor flere komponenter er med (som undervisning, gruppesamtaler, systematisk, tilpasset trening og hjernetrening), er det lettere å følge opp treningen enn om man er på egenhånd. Metoder som kan være nyttige, er ACT (Acceptance and Commitment Therapy), PRT (Pain Reprocessing Therapy) eller mindfulness for kroniske smerter.

Sov og spis godt. Få hjelp til en så god søvn som det lar seg gjøre. Individuell veiledning om kosthold kan også utgjøre en vesentlig forskjell for en bedre hverdag.

Finn et fellesskap. Det er ikke uvanlig at folk med smerter lever mer isolert, står utenfor arbeidslivet eller oftere må stå over sosiale sammenkomster. Det kan derfor være viktig å finne settinger der du kan delta, bidra og trives etter egen kapasitet. Mange opplever også stor grad av trygghet, fellesskap, mening og styrke i en åndelig eller religiøs kontekst.

FAKTABOKS 3
Nytt nasjonalt forløp for pasienter med langvarige smerter

Det nasjonale forløpet er en helhetlig og tverrfaglig tilnærming for pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander.

Målet er:

• Likeverdige helsetjenester av god kvalitet for smertepasienter.
• Å bidra til å redusere variasjon i praksis og organisering av smertebehandling.
• Å gi pasientene riktig behandling og oppfølging uten unødvendig ventetid.
• Tett samarbeid med fastlege og øvrig kommunehelsetjeneste.

Hvem kan få hjelp?

• Pasienter over 18 år med sammensatte og komplekse smerter som har vart i mer enn seks måneder.
• Forløpet gjelder uavhengig av om årsaken til smertene er kjent eller ikke.

Forløpet iverksettes gradvis frem til slutten av 2026, med full implementering og registrering i det nye kvalitetsregisteret NorPain fra 2027.

Kilde: Helsedirektoratet