Martin Matre
Spesialist i klinisk nevropsykologi og Phd-stipendiat ved Sunnaas sykehus.
Norske forskere jobber nå med en ny metode for å fange opp sosialkognitiv svikt. De ønsker å finne ut om VR-teknologi kan hjelpe pasienter med sosial funksjon etter hjerneskade.
– Prosjektet mitt handler om å kartlegge sosialkognitive vansker, som innebærer evnen til å fortolke hva andre mennesker tenker, føler og ønsker, sier Martin Matre, spesialist i klinisk nevropsykologi og Phd-stipendiat ved Sunnaas Sykehus.
Han har jobbet med hodeskadepasienter ved Sunnaas i mange år, og mener behandlingsstedene er gode til å kartlegge og behandle de kognitive og fysiske skadene etter en hodeskade. Matre legger til at det langsiktige målet er å gi et behandlingstilbud for sosialkognitiv svikt etter hjerneskade.
Mangel på kartleggingsverktøy
For rundt fem år siden ble han oppmerksom på at støtteapparatet ikke er like god til å fange opp de sosialkognitive vanskene.
– Sosialkognitive vansker er en utbredt, men underrapportert følgevirkning etter ervervet hjerneskade som fører til store utfordringer i hverdagen både for pasienter og deres pårørende.
Forskeren forteller at disse vanskene ikke får samme oppmerksomhet som kognitive og fysiske utfall. En av årsakene til dette er mangel på strukturerte kartleggingsverktøy.
– Det som gjorde meg oppmerksom på dette var at både de pårørende og asientene selv sa at de strevde i sosiale situasjoner, og at det ble en del misforståelser i kommunikasjonen. Det kunne dreie seg om personer som tidligere ble oppfattet som varme, omsorgsfulle og omtenksomme, men som nå oppleves som selvsentrert og som ikke lenger fanger opp signaler fra andre, forteller han.
VR-basert utredningsverktøy
Oppdagelsene om det manglende kartleggingsverktøyet, fikk nevropsykologen til å tenke at her er det muligheter for forbedrelse.
– Det fikk meg til å tenke at vi kunne gjøre noe for å forbedre situasjonen. Det å glemme ting, slite med å holde en samtale i gang og forstå andre mennesker er sårbart. Og dette fikk meg til å sette i gang med det som ledet til doktorgraden jeg begynte med i januar 2022, forteller Matre.
Formålet med prosjektet er altså å utvikle et VR-basert utredningsverktøy for sosial kognisjon hos pasienter med ervervet hjerneskade. Virtual Reality (VR) handler om å bruke avansert 3D-teknologi for å skape en illusjon av å være tilstede et annet sted.
– Med VR kan man simulere realistiske sosiale situasjoner som gir pasienten en sterkere
opplevelse av tilstedeværelse enn man får ved å se todimensjonal video, forklarer Matre.
VR-teknologi kan være spesielt godt egnet for å kartlegge sosialkognitiv svikt fordi man kan gjenskape virkelighetsnære sosiale situasjoner under kontrollerte forhold.
Utviklet test
Målet med studien er å utvikle en norsk VR-versjon av det internasjonalt etablerte kartleggingsverktøyet The Awareness of Social Interference Test (TASIT), som er en test av sosial kognisjon. TASIT består av
videoer av sosiale situasjoner som skal fortolkes.
– Forskningsprosjektet er avgrenset til å validere, eller kvalitetssikre, VR-TASIT, altså utredning, sier han.
– Som nevropsykolog jobber jeg mye med å kartlegge pasientenes kognitive funksjon.
Med dette menes evnen til å konsentrere seg, planlegge, organisere og evnen til å multitaske. Her har vi gode kartleggingsverktøy. Det gjelder altså ikke sosial kognisjon, det å fortolke sosiale situasjoner og forstå hva andre mennesker tenker og føler. Men også slike funksjoner kan bli påvirket av en hodeskade.
Allerede før Martin Matre startet på doktorgraden, begynte han jobben med å utvikle denne testen. Prosjektet er forankret i Forskningsavdelingen ved Sunnaas Sykehus og er del av en større satsning på bruk av VR i rehabilitering etter ervervet hjerneskade.
–Testen er ment for å kartlegge pasientenes funksjon. Noen fungerer bra kognitivt, men sliter med det sosiale. For andre er det motsatt. Tradisjonelt har man ikke sett på begge disse faktorene samtidig, men det ønsker vi altså nå, forteller Matre.
Her blir VR teknologien testet.
Hjelp av VR-produsent
Han har publisert en protokollartikkel som beskriver utviklingen av testen og som informerer om doktorgraden. Utover prosjektgruppen er en rekke internasjonale vitenskapelige samarbeidspartnere tilknyttet prosjektet. Forskerne er finansiert av stiftelsen DAM og har samarbeidet med Birgit og Rolf Sunnaas minnefond, Sunnaasstiftelsen, VR-produsenten Tor Segelcke i filmproduksjonsselskapet StoriesToTell og Personskadeforbundet LTN.
– Vi har fått god hjelp av en erfaren VR-produsent som har laget korte videosnutter av sosiale scener som pasientene skal vurdere. Det at det er så virkelighetsnært er nettopp det spesielle med denne testen, sier Matre.
I studien har halvparten av deltagerne fått tilgang til VR, mens den andre halvdelen bruker en todimensjonal videoversjon av testen. I tillegg blir prestasjonene til pasienter med moderat eller alvorlig hjerneskade sammenlignet med en frisk kontrollgruppe av samme kjønn, alder og utdannelse.
– Med VR kan man simulere realistiske sosiale situasjoner som gir pasienten en sterkere
opplevelse av tilstedeværelse enn man får ved å se todimensjonal video, forklarer Matre.
Strukturert kartlegging
Forskeren forteller at VR muliggjør strukturert kartlegging av sosiale vansker i en trygg og realistisk setting, med antatt større overføringsverdi til sosial hverdagsfungering enn eksisterende metoder. Originalversjonen av TASIT består av korte videoer av sosiale situasjoner, der andres tanker, intensjoner
og følelser skal fortolkes.
– Det er ikke slik at alle med hodeskader får kognitive vansker, men forskningen indikerer at mellom 30 og 60 prosent av pasienter med moderat og alvorlig hjerneskade vil oppleve endringer som påvirker både livskvalitet og relasjoner. Siden sosialkognitiv svikt er en usynlig skade kan det lett feiltolkes og gå utover det sosiale livet, sier Matre og avslutter med at de har fått midler til å fortsette studien ut 2025.