Studie om elsparkesykkel: De fleste ulykkene skjedde om kvelden og tidlig natt

I 2019 ble elsparkesykkelen lansert i Norge, både til utleie og privat bruk. Og siden den gangen har kjøretøyet blitt svært populært, men også omstridt grunnet uvettig bruk og påkjørsler.

• Fra 1. januar 2019 registrerte Oslo skadelegevakt antallet ulykker med sykkel- og elsparkesykkel i ett år. I mars det året ble utleie av elsparkesykler innført i Norge og antallet ulykker steg betraktelig. Samtidig var det langt flere sykkelulykker, og det er mest sannsynlig fordi det er flere som sykler, sier Jon Ramm-Pettersen, overlege i nevrokirurgi ved Oslo Universitetssykehus.

Han er også førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder en forskningsgruppe som ser på hode- og nakkeskader etter ulykker på sykkel og elsparkesykkel. Det nevnte året ble det registrert 2341 sykkelulykker og 850 ulykker på elsparkesykkel. Forskningen fikk mye oppmerksomhet og studien ble publisert i Jama Open, et ledende medisinsk tidsskrift.

• Vi sammenlignet ulykkene og fant ut at aldersgruppen som ble skadet i sykkelulykker var i gjennomsnitt 35 år, mens de på elsparkesykkel var 31 år, så samfunnskostnadene er store for sykkelulykkene fordi det er en ung befolkning i jobb, opplyser Ramm-Pettersen.

Ulykker om kvelden
Mens de som ble skadet i sykkelulykker var spredt over alle aldersgrupper, var gruppen med elsparkesyklister konsentrert i alderen 20-35 år. Det var også døgnvariasjoner for gruppene. Mens sykkelulykkene skjedde i rushtiden mellom 7 og 9 om morgenen og 15-17 på ettermiddagen, økte elsparkesykkel-ulykkene jevnt utover dagen. De fleste ulykkene skjedde om kvelden og tidlig natt.

• Det kan se ut som om elsparkesyklister på vei til og fra sosiale arrangementer utgjorde den største gruppen, og mange var påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Av syklistene var sju prosent påvirket av alkohol, mens det for elsparkesykkel var 40 prosent, og på nattestid i helgene var hele 93 prosent av de som skadet seg på elsparkesykler påvirket av alkohol eller andre rusmidler.

Hjelmbruken varierte også. Av de som ble skadet på sykkel brukte 62 prosent hjelm. For elsparkesykkel var det bare to prosent som brukte hjelm.

Skader hode og nakke
Rundt 30 prosent av de som oppsøkte legevakten hadde moderate til alvorlige skader. Alvorlighetsgraden var den samme i begge gruppene, men hvor på kroppen de skadet seg varierte. Elsparkesyklistene hadde mer skader i hode, nakke og ben enn syklistene, mens de på vanlig sykkel hadde mer skader i armer.

• Det er naturlig da disse gjerne faller over styret og brekker armene. De på elsparkesykkel faller som oftest ned på siden.

Hode, nakkeskader og brystskader er de mest alvorlige skadene, fulgt av brudd og sårskader. Alvorlighetsgraden øker med økende alder. Generelt for sykkelulykkene er at 2/3 deler er singelulykker. Det vil si at personen sklir på grusen, setter seg fast i trikkeskinner og lignende. 1/3 av ulykkene er kollisjon med bil eller motorsykkel, mens fire prosent er kollisjon med annen syklist.

• Vi er forsiktige med å spekulere i hva som forårsaker ulykkene, men at syklister ikke har en egen plass i veien kan påvirke en del. At både syklister og de på elsparkesykler ofte veksler på å være «bilist» og «fotgjenger»kan være en årsak, sier overlegen.

Egen plass i trafikken
Forskningen viste også at det var sesongvariasjon i ulykkene. Det var flere ulykker og skadde om sommeren i juni til august. Og det var flere skadde om våren enn på høsten.

• På våren er det mer grus og is, i tillegg er kanskje ikke bilistene vant til syklister i veibanen.

Ramm-Pettersen oppfordrer myndighetene til å sørge for at syklistene får en egen plass i trafikkbilde. I tillegg til å fjerne grus, is og fortauskanter. Vedlikehold og asfaltering for sykkelstier er enkle og rimelige tiltak.

• Dette er enkle tiltak som kan redusere ulykker, understreker han.

I tillegg er det selvsagt viktig med forholdsregler på det personlige plan. For elsparkesyklister er det påbudt med hjelm for de under 15 år, og for voksne er det anbefalt.

• Studien vår viste at det var store forskjeller i skader på de som brukte hjelm og de som ikke gjorde det. Rådet er å bruke hjelm og kjøre forsiktig.

Statistikken var feil
Forskningsgruppen startet arbeidet allerede i 2016. Årsaken var at de så at antall sykkelulykker økte.

• Tidligere hadde hverdagen vår vært preget av bilulykker. Dette var nå i ferd med å endre seg. Ifølge Trygg Trafikk ble ca. 45 personer skadet på sykkel i 2016, men vi opplevde at tallet var høyere og det var skader vi ikke så i offentlig norsk statistikk. Dette var fordi tallene ble basert på SSB sine tall, som igjen var basert på politianmeldte ulykker. Og det sier seg jo selv. Krasjer du inn i et tre ringer du jo ambulanse, og ikke politiet. Derfor mistenkte vi at de offentlige norske tallene var feil, og vi startet jobben med å hente ut tallene fra de som hadde oppsøkt legevakt, eller blitt innlagt på sykehus med skader. Vi baserte oss på tallene fra 2005 til 2016 i Traumeregisteret på Ullevål, og fant at det hadde vært en økning fra 80 innlagte etter sykkelulykker i 2005 til 184 i 2016.  Vi ser nå at det legges inn omtrent like mange hvert år etter bilulykker og sykkelulykker og at alvorlighetsgraden er tilnærmet lik.

Faktabokser:

Sykkelhjelm beskytter
Bruk av sykkelhjelm beskytter syklisten mot hodeskade og gir særlig god beskyttelse mot alvorlig hodeskade og reduserer risiko for å måtte gjennomgå et nevrokirurgisk inngrep. Resultatene fra studien viser at syklister som brukte hjelm på skadetidspunktet har betydelig lavere sannsynlighet for å pådra seg en hodeskade (62 prosent) sammenlignet med de som ikke brukte hjelm. Dette gjaldt for alle aldersgrupper. Hjelmbruk virker særlig beskyttende mot alvorlige hodeskader (71 prosent). Studien viste at det var 50 prosent færre dødsfall blant syklister som brukte hjelm, sammenlignet med syklister som ikke brukte hjelm.

Kilde: Jon Ramm-Pettersen og forskergruppen for Nevrokirurgi for hode- og nakkeskader ved Universitetet i Oslo

Reglene for elsparkesykkel

• Kun én person er tillatt på kjøretøyet – fører risikerer kr 3 000 i bot.
• Krav om hastighetssperre slik at 20 km/t er maks fart, uansett hvor du kjører (og det gjelder også på privat eiendom).
• Maks 6 km/t når du passerer andre på fortauet. Det vil si gangfart.
• 12 års aldersgrense.
• Påbudt med hjelm for barn under 15 år.
• 0,2 promillegrense-
• Omklassifisering til liten elektrisk motorvogn.
• Formildende regler for tap av førerrett ved kjøring i ruspåvirket tilstand.
• Krav til ansvarforsikring.

Kilde: tryggtrafikk.no