Nylig meldte Stortinget at de vil be regjeringen om å vurdere de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.
Ikke uten grunn. Med stadig økende mat- og bensinpriser, høy rente og en strøm kostnad vi aldri tidligere har sett – er det dessverre de med dårligst økonomi som rammes hardest.
Dokumentasjon, dokumentasjon!
Personskadeforbundet LTN har gjennom FFO spilt inn til våre myndigheter at vurderingen bør resultere i et løft av de økonomiske levekårene.
Vi kjenner ikke helt den videre prosessen, men så langt melder FFO at SV har foreslått å nedsette et offentlig utvalg som skal se nærmere på de økonomiske levekårene, og komme med tiltak til forbedringer. Forslaget ble støttet av flere medlemsorganisasjoner, men dessverre ble det ikke støttet av flertallet i Arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget.
For Personskadeforbundet LTN handler det først og fremst om å utvikle flere målrettede og helhetlige tiltak slik at våre grupper får en bedre, mer forutsigbar og tryggere økonomi.
Som i all politikk og påvirkning handler det om å få fakta på bordet. I dette tilfellet å hente inn mer kunnskap om kostnadene knyttet til å leve med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Hvordan har målgruppen det egentlig sammenlignet med resten av befolkningen.
Økonomisk utrygghet
Den ferske rapporten fra SIFO er en slik kilde. Den er basert på to spørreundersøkelser i løpet av 2022. Den ene i juni og den andre i september.
Målet med kunnskapsinnhentingen har vært å se på konsekvensene av å leve med knapp økonomi – og ikke minst hvordan det økte kostnadsbildet har gjort situasjonen ekstra komplisert.
Over seks av ti av personene som er ille ute økonomisk er uføre, sier SIFO forsker Christian Poppe. Han forsker på nordmenns økonomiske trygghet, og har nå analysert tall fra 2022 for å forstå mer om de som er mest økonomisk utsatt.
I sitt forskningsprosjekt deler Poppe nordmenn inn i fire trygghetsnivåer: de trygge utgjør 49 prosent, de utsatte 35 prosent, sliterne 11 prosent og de ille ute utgjør 5 prosent.
Blant de som sliter mest dominerer de uføre og særlig de med økte utgifter knyttet til sykdom og nedsatt funksjonsevne. Hushold der én eller flere medlemmer er delvis uføre er derimot ikke mer utsatt enn andre hushold.
Rapporten til Poppe forteller også at én av fem har latt være å betale minst én regning grunnet økte kostnader, noe som dobbelt så mange som i resten av husholdene i undersøkelsen.
Videre forteller forskningsfunnene at én av fire har brukt opp sparepengene, og nesten like mange tar opp kreditt for å få endene til å møtes.
Mellom 20 og 30 prosent rapporterte allerede i juni og august at den økonomiske situasjonen