Årets Hjertevenn

• Det var veldig hyggelig og overraskende å få Hjertevenn-prisen, sier Arild Hansen (62), nestleder av Romerike lokallag.

Under 40 årsjubileumsfesten til Personskadeforbundet LTN fredag 13. september, fikk han årets Hjertevenn-pris for å fremme frivillighet i organisasjonen og for lang og god innsats for fellesskapet i Personskadeforbundet LTN. Hjertevennprisen deles årlig ut for å hedre en som over tid har gjort en god innsats for fellesskapet. Det overordnede målet er å fremme frivillighet i organisasjonen. Arild Hansen har vært med i ni år, og han har både vært styremedlem, leder og nestleder i lokallaget.

• Jeg hadde lederansvaret i to år før jeg nylig sa det fra meg for å bli nestleder. Jeg har følt jeg bare har gjort min plikt, og ble nokså stum da prisen gikk til meg. Jeg tenker jo at det er mange andre som hadde fortjent den, sier han.

Ble forsøkt drept
Etter noen enormt krevende år har det vært svært meningsfullt for Arild å bidra i Personskadeforbundet LTN.

–  Det har vært givende. På grunn av skaden min har det vært viktig for meg å ha et godt sosialt nettverk. Det har vært fint å ha kontakt med andre som er i samme situasjon, sier Arild.

18. januar 2014 er dagen som forandret Arilds liv for alltid. Han sto på kjøkkenet hjemme på Jessheim og holdt på å lage middag sammen med kona, da sønnen Hans Marius, ba faren om å komme ned i kjelleren. Sønnen, som på det tidspunktet var 19 år, ønsket at faren skulle hjelpe han med å fylle ut et skjema. Da Arild satte seg ved datamaskinen for å hjelpe sønnen, ble han slått ned bakfra med en hammer.

– Jeg husker svært lite fra hendelsen. Jeg har blitt fortalt at jeg ble forsøkt drept med over ti hammerslag mot hodet. Angrepene skjedde fire forskjellige steder i huset. Jeg hadde visstnok reist meg opp igjen fire ganger, men han bare fortsatte.

Lå i kunstig koma
Arilds kone og stedatter ble også angrepet av Hans Marius denne dagen. De slapp unna med lettere fysiske skader. Sønnen ringte selv politiet og fortalte at han hadde drept sin egen far, som lå bevisstløs på gulvet etter slagene. Politi og ambulansepersonell ankom åstedet, og Arild ble sendt rett til intensivavdelingen på Ullevål sykehus. Han var livstruende skadd, og han ble liggende i kunstig koma i 20 dager. Deretter ble han flyttet til Ahus, før det ble tre måneder opptrening på Sunnaas sykehus.

For Arild kom angrepet som et sjokk. Sønnen hadde riktignok slitt med ADHD siden barndommen, og noen måneder før hadde han sluttet med ADHD-medisin. Han hadde droppet ut av skolen, jeg tenkte at han var skolelei og skulle ta et friår.

• Jeg ba han om å registrere seg hos NAV og melde seg arbeidsledig. Han var hjemme og for det meste på rommet sitt, vi spiste kun middag sammen. Det er leit å tenke på at jeg ikke fanget opp at noe var galt. Jeg arbeidet selv mye på den tiden.

Han hadde gått på store doser medisin, og så sluttet han brått. Om det har en sammenheng, får vi kanskje aldri svar på, men det er vondt å tenke på at det kan ha vært årsaken, sier Arild.

Sterkt møte i fengselet
I rettssaken innrømmet Hans Marius straffskyld. Det ble hevet over tvil at tiltalte var strafferettslig tilregnelig, og han ble dømt til forvaring med en tidsramme på 15 år med minstetid på ti år.

• Jeg måtte vente ett år før jeg fikk møte han. Det var først etter at rettssaken hadde vært oppe at vi kunne møtes. Det var vanskelig, men samtidig hadde jeg nok med meg selv de første månedene.

Det ble et sterkt møte i fengselet. Hans Marius fortalte at han angret veldig. Han gråt, det samme gjorde Arild.

• Det var ekstremt tøft for oss begge, forteller faren.

I dag er forholdet deres slik det var før hendelsen, og Arild besøker Hans Marius annen hver uke. Hadde det ikke vært hans egen sønn som var gjerningsmannen, hadde situasjonen vært en helt annen.

• Det er jo mitt eget barn det er snakk om. Som forelder vil man jo barna alt vel i livet.

Kognitive plager
Arild jobbet tidligere lange dager som butikksjef i Grim Maskinservice på Jessheim. Han prøvde å komme tilbake til jobb etter noen år, men det ble umulig og Arild ble ufør. Da han våknet fra koma hadde han så lite muskler igjen at han måtte få hjelp til å sitte. Han sliter fremdeles med utmattelse, fatigue og nedsatt førlighet på venstre side av kroppen. I tillegg har han kognitive plager og dårlig hukommelse etter skaden.

• Jeg liker ikke å ha folk bak meg når jeg ferdes ute. På utesteder søker jeg etter steder å sitte, så jeg har en vegg bak meg og jeg har god oversikt.

Det var en sorg å ikke kunne jobbe mer. Arild hadde sett for seg mange gode år på arbeidsplassen han var så glad i. Nå bruker han i stedet dagene til å styrke seg, så godt han kan.

• Jeg prøver å ta vare på meg selv så godt jeg kan. Å sitte mye alene hjemme, er ikke bra for hodet, sier 62-åringen.

Åpen om skaden
Arild trener flere ganger i uken. Han er både på treningssenter, på svømming og om sommer løper han utendørs. Nå, over ti år etter hendelsen, går det greit for han å snakke om det som skjedde. Han har valgt å være åpen om skaden sin, og alt som har fulgt med.

• Jeg tok kontakt med Personskadeforbundet LTN, etter råd fra sosionom på Sunnaas sykehus. De hjalp meg med å finne advokat i mitt område som var gode på erstatningsrett. Det var en tung tid da hodet ikke var med, det ble opprettet en verge for meg som tok seg av de daglige rutiner med økonomien og var en god støttespiller for å ta tilbake hverdagen igjen.

Selv bruker han trening som medisin, med god effekt på det mentale plan. Arild er interessert i psykisk helse etter traumatiske skader, og ønsker at organisasjonen skal jobbe mer systematisk med temaet fremover.

• Personskadeforbundet har vært en støttespiller og samarbeidspartner som jeg har benyttet meg mye av, det er alltid hyggelig å hilse på å få gode råd og tips til vår lokale virksomhet. Takhøyden er stor og vi er ikke alltid enige, men sammen finner vi gode løsninger. Gleder meg til samarbeidet videre med fokus på rekruttering av nye medlemmer, spesielt yngre aldersgrupper som er vår framtid.

Merkene etter hammerslagene er fortsatt synlige i Arilds panne, og noe han må leve med hver eneste dag. Det er en påminnelse om hvor skjørt livet er.

• Jeg er glad og takknemlig for at jeg sitter her i dag. Livet er sårbart.