Logg inn for å kunne laste ned medlemsblad
– Et fullastet vogntog kom over på vår kjørebane i svært høy hastighet på glatt vinterføre. Bilen vår ble knust, jeg og Martin satt fastklemt inni bilvraket og pustet ikke, forteller Åshild Mari.
De to var sjanseløse, og var helt avhengige av at sivile kom raskt bort til bilvraket for å utføre livreddende førstehjelp på begge to.
– Selv om tilfeldige bilister på veien denne dagen fikk oss til å puste, og tilkalte luftambulanse, var det stor tvil i om vi kunne overleve. Vi ble fløyet til Ullevål sykehus og lagt i kunstig koma.
Åshild Mari og Martin giftet seg i fjor sommer. De er begge uføre etter ulykken.
En måned i koma
Legene var usikre på om livet hennes kunne reddes. I naborommet lå kjæresten, også han livstruende skadd.
– Etter flere operasjoner og en måned i koma, vekker de meg. Store skader i hjernen gjorde meg lam i halve kroppen. Brudd i rygg og nakke ga meg mye smerter og lite mobilitet. Her starter en lang og krevende rehabilitering. Jeg må lære meg absolutt alt på nytt igjen. Jeg husker ingenting fra ulykken, og hukommelsen min fra 2016 og 2017 er borte. Alt jeg forteller her er ting som har blitt fortalt til meg.
Familien til Åshild Mari trengte veiledning og hjelp til å håndtere den vanskelige situasjonen. Storesøsteren hennes kjente til Personskadeforbundet LTN, og hun meldte seg inn i forbundet få dager etter ulykken.
– Både mine foreldre og mine to søstre ble noen dager senere godt mottatt på forbundets kontor, der fikk de hjelp til å finne den rette advokaten for vår sak. Familien min sier at det var godt å kunne møte Personskadeforbundet LTN i den kritiske tiden etter ulykken. Det var fint å ha en større organisasjon i ryggen, som forstod situasjonen og som jobbet med å tilrettelegge for et bedre liv etter den traumatiske opplevelsen.
Stor betydning
Omtrent ett år senere, da 31-åring hadde blitt skrevet ut av Sunnaas sykehus og en rekke andre institusjoner, meldte hun seg selv inn i forbundet.
– Først og fremst ønsket jeg å støtte en organisasjon som hadde vært såpass viktig i en svært vanskelig periode av livet mitt. Men det har også gitt meg mye tilbake. To ganger har jeg vært på lærerike smerteseminar arrangert av forbundet.
– Personskadeforbundet LTN har også vært aktiv for å få på plass en fornuftig sats på kapitaliseringsrenta, noe som naturligvis fikk stor betydning for min sak. Min far ble dessuten engasjert av Personskadeforbundet LTN i Troms til å holde en appell da de hadde en aksjon mot de mange vogntogulykkene.
Vil engasjere seg i fremtiden
Sammen med familien, har Åshild Mari benyttet seg av ferieleiligheter Personskadeforbundet LTN disponerer i Bulgaria, og hun har vært på bowling og pizza sammen med lokallaget i Follo.
– Dessverre har jeg ikke hatt kapasitet til å være særlig aktiv, men jeg håper jeg kan ha muligheten til å engasjere meg mer i fremtiden.
– Mange på min alder synes nok jeg lever et kjedelig liv, men det er sånn det må være
Åshild Mari og Martin giftet seg i fjor sommer, og de har nylig kjøpt enebolig sammen. De er begge uføre etter ulykken. Paret var på vei til Røros da de ble påkjørt av et vogntog på glatt vinterføre. Sjåføren hadde blitt dømt til fengsel og ilagt kjøreforbud i Norge i to år, men han satte seg allikevel bak rattet denne februardagen.
– Alt som kunne gå galt, gikk galt den dagen. Jeg blir aldri helt vant til å snakke om det. Men det er god hjelp og støtte i at Martin og jeg har hverandre, selv om det så klart er tøft for et par å oppleve noe sånt. Vi jobber sammen med å få hverdagen til å fungere og forstår hverandre godt siden vi har opplevd det samme.
Møte likesinnende
31-åringen er takknemlig for alt Personskadeforbundet LTN har gjort for familien.
– I den første fasen var det veldig viktig, og familien min fikk hjelp til å takle situasjonen. Selv husker jeg jo nesten ingenting etter ulykken, og jeg var bevisstløs da ambulansen kom. For familien min som pårørende var foreningen veldig viktig.
Åshild Mari har nesten ikke lammelser lenger, men utmattelsen preger hverdagen fremdeles.
I dag, seks år senere, er 31-åringen fortsatt i rehabilitering
– Jeg har enda ikke lært meg å leve med skadene, og min energi blir brukt på å gjøre helt nødvendig hverdagslige gjøremål som jeg tidligere gjorde på automatikk, trening, fysioterapi og medisinsk behandling. Mine lammelser er nesten borte og jeg kan gå. Men jeg sliter veldig mye med fatigue, utmattelse, og har veldig lite kapasitet.
Derfor har jeg ikke klart å være med på så mange aktiviteter Personskadeforbundet LTN har arrangert. Jeg håper at kroppen min gir meg mulighet til å være mer delaktig i framtiden.
Å møte andre i lignende situasjoner, kan være til stor hjelp for mange.
– Jeg gleder meg delta mer i tiden som kommer. Det å møte likesinnede har vært verdifullt. Jeg opplever å få hjelp til å leve best mulig med de skadene jeg har, og gleder meg til flere sosiale aktiviteter i tiden som kommer.
Paret opplever mye støtte i hverandre.