Leder for Follolaget ønsker å hjelpe andre

– Vi er som en familie og vi tar vare på hverandre. Vi har et helt eget samhold og en evne til å forstå og se hverandre, sier Thor Arne Solberg (51), leder for Personskadeforbundet LTN Follo Lokallag.

Han meldte seg inn etter at han ble utsatt for en alvorlig trafikkulykke 26. februar 2013. Thor Arne hadde hjulpet en kamerat med bilen hans i et par dager, og denne dagen skulle de to teste om bilen fungerte. Thor Arne satt i passasjersetet, kameraten var sjåfør.

– Han kjørte som en gris. 30 sekunder før ulykken var et faktum, sa jeg til han at han måtte roe seg ned. Da jeg tok på meg bilbeltet, spurte han om jeg var feig

– Det neste som skjedde var at jeg slo hodet gjennom sidevinduet, forteller han.

Hadde englevakt
Bilen hadde krasjet i en annen bil i stor fart. Thor Arne ble sittende med en fot fastklemt og hodet hans var altså delvis gjennom vinduet. Sjåføren hadde ikke hatt på seg belte, og han havnet oppå Thor Arne. Taket på bilen måtte skjæres av før de to kunne bli reddet ut. Thor Arne hadde englevakt, og livet hans ble reddet fordi han hadde på seg belte. Han lå fire døgn i koma og han hadde behov for hjertestarter. I tillegg hadde han brukket fire ribbein og hadde punktert lunge.
– Legen sa at det nå er bevist at man kan overleve med tinningen slått ut fem centimeter. Jeg kan takke professor Per Skjelbred for at jeg overlevde. Det var han som opererte meg. Det skulle ta to timer, men det tok seks og jeg fikk hjerneblødning under selve operasjonen.

Fire døgn i koma
Thor Arnes to barn var bare 10 og 12 år da ulykken inntraff. Både barna, faren og Thor Arnes søsken fikk beskjed om at de måtte belage seg på at han kom til å dø. En av de andre som ble oppringt etter det dramatiske krasjet, var Tiina Vyyrylainen (53), som i dag er 51-åringens samboer.

– Jeg fikk telefon fra Thor Arnes søster om ulykken. Da jeg snakket med han tre uker etter ulykken, skjønte jeg at noe var alvorlig galt. Han gjentok seg selv som om han fortalte om ulykken for første gang, med tårer og fortvilelse, forteller hun.
De to hadde tidligere vært kjærester I seks år, men da ulykken inntraff var det slutt mellom dem.
– Jeg skjønte hvor alvorlig det var. Sykehuset fortalte at han var til stede mentalt, men det var ikke min opplevelse av saken, forteller Tiina.
Thor Arne lå fire dager i koma og han fikk fem forskjellige skader i hjernen som han har måtte lære seg å leve med, men med god hjelp fra Avdeling for kognitiv rehabilitering (KreSS) på Sunnaas Sykehus har han fått hjelpemidler og kunnskap for å håndtere hverdagen. Faren for å utvikle epilepsi var høy de første tre til fire årene, men nå har faren avtatt siden hjernen til en viss grad helbreder seg selv.
– Jeg har hatt hjerneblødninger og fem steder i ansiktet har jeg fått lagt inn titan. Jeg er utdannet navigatør og jobben min besto av å seile utenriks. Etter ulykken ble karrieren min ødelagt. Det har vært tøft, sier han.

Viktigste støttespiller
Nå ønsker Thor Arne å bruke sin livserfaring til å hjelpe andre som er i en vanskelig situasjon. Selv fikk han avkortning på forsikringssummen, siden forsikringsselskapet mente han burde visst at sjåføren hadde ruset seg dagen før.
Han har også slitt med rettighetene til sykepenger og har hatt utfordringer med bosted og økonomi etter ulykken.

– Jeg vet hvordan det er å være frustrert og føle at hele verden har gitt meg opp. Nettopp derfor ønsker jeg å være til motivasjon for andre.

– Jeg er opptatt av hvor viktig det er å se andre mennesker som har det tøft.
Den aller viktigste støttespilleren har uten tvil vært samboer Tiina. Til sammen har de nå vært sammen i 17 år, og hun er den som står ved Thor Arnes side gjennom de tøffe kampene.
– Jeg er utrolig glad for at Tiina forbarmet seg over meg etter ulykken. Jeg forsto ikke alvoret selv, og jeg hadde ingen andre som kunne tale min sak. Jeg hadde aldri klart meg uten henne, forteller han.

Fullstendig kaos
Med Tiinas støtte begynte det etter hvert å gå fremover. Thor Arne valgte selv å skrive seg ut av sykehuset, kun 14 dager etter ulykken.

– At de lot meg gå, er underlig i seg selv og det ble til slutt klart at det var et brudd på spesialisthelsetjenesteloven.
– Det var et fullstendig kaos. Han sto uten helsehjelp, bosted og fikk ikke sykepenger fordi NAV rotet. I tillegg prøvde forsikringsselskapet å legge skylden på Thor Arne. Det var et komplett kaos, supplerer Tiina.

51-åringen er i dag 100 prosent ufør. Han har diverse skader i rygg og nakke, i tillegg sliter han med konsentrasjonen og hukommelsen.
– Jeg har mistet masse, men jeg har lært meg å leve på nytt med de skadene jeg har, sier Thor Arne, som understreker at han er fornøyd med hjelpen han fikk på Sunnaas og Catosenteret.

Trening har hjulpet
Tidligere måtte han bruke mye smertestillende, men i dag har trening erstattet piller. Han er dedikert, og trener jevnlig for holde ryggsmertene i sjakk.

– Det må gjøres ordentlig for at det skal bli bra, så jeg bruker excel-ark for å få struktur på treningen. Jeg er på det femte året med trening nå, og det har hjulpet masse. Jeg går også turer i fjellet, både med brødrene mine og med Follolaget. Vi har vært på Gaustatoppen og Besseggen. Sammen med et annet medlem i Follo-laget har jeg planlagt å bestige Galdhøpiggen over isbreen neste år, forteller han.

Motivasjon av å hjelpe andre
Paret meldte seg begge inn i Personskadeforbundet LTN i 2015. Begge er med i styret, i tillegg til at Thor Arne leder Follolaget.

– Det er positivt å jobbe for å spre glede og kunne hjelpe andre. Vi dekker sju kommuner og det bor nesten 160 000 mennesker i Follo. Vi jobber jevnt og trutt  hele året, og det nye nå er at vi skal dele ut brosjyrer på popup-stands på Skadefri dag. Da har vi  like t-skjorter, capser og refleksvester, forteller han.

Skadefri dag 1. juni er en viktig markering for lokallaget, og de er også med å arrangere refleksens dag i oktober.

– Målet er jo selvsagt å få folk til å bruke refleks gjennom den mørke tiden av året. Vi har et godt samarbeid med Trygg Trafikk her, for å bevisstgjøre folk om at det er mørkt og at refleksen må på.
Paret mener at det aller beste med forbundet, er at man ikke trenger å forklare eller unnskylde seg. Alle er i samme båt.

– Om man må gå og hvile litt, er det ingen som behøver forklaring. I forbundet vet alle at indre skader ikke synes fra utsiden, og at man fort kan bli sliten, sier Tiina.
Thor Arne ønsker å bruke kreftene sine på lokallaget og Personskadeforbundet LTN.

– Veien har vært tøff for meg, men jeg får motivasjon av å stå på for andre. Når jeg hører om folk som sliter og som ikke blir tatt på alvor, blir jeg provosert, forteller han.

Har endret seg som person

I tillegg til Tiina og de nå voksne barna, er hesten Pluto Comtessa også kalt Compis, en god støttespiller. Tiina hadde 15 hester tidligere, og i dag har de altså Compis – noe de begge setter pris på.
– Hesten er midtpunktet i familien. Vi bruker han mye til trening, og Thor Arne er med i stallen og måker. Det er en fin hobby. Hester er også flinke til å speile følelsene våre, forteller hun.

De to går også mye turer, med og uten hund. Thor Arne er klar over sine utfordringer og forteller at han har måttet lære seg å leve på nytt.

– Ulykken har endret meg som person, og jeg har nå fått ny giv til å gjøre det beste ut av situasjonen. Det hadde aldri gått uten støtten jeg har fått fra Follolaget. Her har jeg møtt likesinnede og fått gode venner for livet. Paret har vært på turer, spillekvelder og bowling med lokallaget.
– Vi har mye samhold og vi forstår hverandre. Damene i styret kaller meg bare for psykologen sin, avslutter Thor Arne med et glimt i øyet.