Logg inn for å kunne laste ned medlemsblad
Den 15. mars 2023. Aud Hege Nonslid Håvardsen kom kjørende mot avkjørselen ned mot huset sitt i Skjold i Vindafjord kommune. Strekningen har 80 i fartsgrense, og familien hadde alltid vært redde for denne avkjørselen, da det hadde skjedd ulykker der tidligere. Aud Hege gjorde som hun pleide, signaliserte at hun skulle krysse veien, og bremset ned i god tid. Men dette fikk ikke bilføreren bak henne med seg. Hun så i speilet at bilen kom i full fart. Dette går ikke bra, rakk hun å tenke før det smalt.
– «Nå dør jeg», tenkte jeg. Jeg var 100 prosent sikker på at nå er det over, skriver Aud Hege i en e-post.
Hun mistet hørselen i voksen alder, og er i dag avhengig av cochlea implantat (CI), et hjelpemiddel som gjennom elektrisk stimulering av hørselsnerven kan gi døve en slags taleforståelse og hørsel tilbake.
Sjokkert over å være i live
Aud Hege hadde vært på kafé med to andre CI-brukere da bilen hennes ble påkjørt bakfra. Hun rakk å vie mannen og de tre barna sine en tanke i sekundene før det smalt, og hun «sto» på bremsen for å unngå å komme over i motsatt kjørefelt der det sto en lang rekke med biler. Til tross for iherdig innsats, havnet bilen over i motsatt kjørefelt. Med bare noen få centimeters margin unngikk hun å treffe den første bilen i køen. Neste bil rakk akkurat å stanse og det reddet nok Aud Heges liv. Overrasket og glad over å være i live, ble hun sittende sjokkert i bilen.
– Det neste jeg husker er at mannen min åpnet bildøren, og at jeg ikke skjønte hvordan han kom seg til ulykkesstedet så fort. Så viste det seg at han hadde vært på vei hjem fra jobb, og at han kjørte bil nummer tre i rekken som kom i motsatt kjørefelt. Vi kunne jo faktisk ha møttes front i front. Han kjente igjen bilen og visste at det var jeg som var rammet. Det var godt å se et kjent ansikt akkurat da.
Ambulanse, brannvesen og politi kom til stedet. Aud Heges mann jobber i det lokale brannvesenet, og han hjalp til da kollegene ankom ulykkesstedet. Det viste seg at eldstegutten hadde vært vitne til ulykken fra familiens bolig.
– Det var en skremmende opplevelse for han da han så at det hadde vært en ulykke ved avkjørselen til boligen, og at jeg ikke hadde kommet hjem til avtalt tid.
Nakkesmertene ga seg ikke
Aud Hege ble sendt med ambulanse til akuttmottaket ved Haugesund sykehus. Hun var helt uten hørsel, fordi begge de ytre delene til CI hadde falt av i bilen under ulykken. De ble til slutt funnet, men bare den ene virket og det var utfordrende for henne å være på sykehuset med så lite hørsel.
– Jeg ble sjekket og sendt hjem etter et par timer. Jeg var forslått og sjokkert, men glad for at jeg hadde livet i behold, forteller hun.
I tiden etter ulykken hadde Aud Hege ofte nakkesmerter. Hun tok smertestillende og oppsøkte fastlegen et par ganger, men tenkte innerst inne at hun tålte lite og at hun var pysete. Etter tre uker hadde hun imidlertid fremdeles smerter, og fysioterapeuten sendte henne tilbake til fastlegen fordi hun mistenkte at noe var galt. Det viste seg at det ikke var tatt bilder av nakken hennes på sykehuset og Aud Hege fikk time til røntgen noen dager senere.
– Jeg fikk sjokk da bildene viste at jeg hadde to brudd i nakken.
Jeg ble sendt rett til sykehuset i Haugesund for å få på nakkekrage, og den måtte jeg bruke i tolv uker.
Mye plager
Bruddene har grodd fint, men 54-åringen har fremdeles store smerter i nakken og er plaget med både fatigue, migrene og svimmelhet.
– Jeg besvimer innimellom, og jeg er mer klumsete enn før.
I tillegg sliter jeg med konsentrasjonen, hukommelsen og oppmerksomheten. Det er både plagsomt og pinlig, og det er så stor forskjell fra hvordan jeg hadde det tidligere, forklarer hun.
Hun var på rehabilitering til over påsken i 2024, og går fremdeles til manuellterapeut og psykolog på grunn av angst for bilkjøring og redsel for avkjørselen der ulykken skjedde, som hun må passere flere ganger om dagen.
– Det tar visst tid å lære hodet og kroppen at jeg ikke er i livsfare hver gang jeg er i bil. Jeg ønsker jo aller helst å flytte, men det får jeg nok ikke mannen min med på.
Det har vært vanskelig for Aud Hege å håndtere smertene og utmattelsen, og hun føler at hun ikke har hatt noe sted å henvende seg for å få hjelp med disse tingene.
– Heldigvis har manuellterapeuten vært fantastisk å prate med. Han har mye kunnskap om fatigue, og det har vært viktig for meg i disse årene, forteller hun.
54-åringen har blitt satt fullstendig ut av spill på grunn av helseplagene, og det har vært svært tøft. Hennes forventning var at alt ville bli som før, så fort kragen kom av. Hun har måttet jobbe med egne forventninger i forhold til hvor raskt hun skal bli frisk igjen. Aud Hege har heller landet på å prøve å fokusere på her og nå, og understreker at hun både har gode dager, der hun kan være med på ting, og dårlige dager, der hun holder seg for seg selv. Målet hennes er å få tatt tilbake hverdagen sin så godt det lar seg gjøre. Hun er klar over at det trolig aldri blir som før ulykken, men at ting kan bli bedre og at hun kan mestre mer både sosialt og fysisk.
– Det er flest dårlige dager, men jeg jobber frem mot målet, skritt for skritt. Det er vanskelig, men som sagt så blir det enda verre om jeg tenker negativt i tillegg. Derfor velger jeg å prøve å tenke positivt og gjøre så mye jeg kan som gir glede, mestring og positiv energi.
Hennes store lidenskap er hobbyen med utstilling av rasekatter, men det er vanskelig å delta på samme måte som før.
– Jeg har en snill mann som stiller opp for at jeg skal få være med på ting som er viktig for meg og som gir meg glede. Ungene mine har også vært helt fantastiske i en vanskelig tid. Jeg er utrolig heldig som har en så god familie rundt meg.
Valgte å være åpen
Bilulykken var ikke den første krisen i Aud Heges liv. Det var også traumatisk da hun mistet hørselen, og samtidig muligheten til å jobbe videre som førskolelærer og spesialpedagog.
– Jeg vet at det er sant det som sies at når man opplever tøffe ting, så gjør det deg sterkere.
Jeg har lært mye gjennom den perioden som jeg har brukt, også når dette skjedde. For livet mitt er ikke som før og jeg må omstille meg. Det er ikke lenger jeg som alltid bestemmer hva jeg kan være med på, men det er dagsform og smerter som styrer.
Hun prøver å fokusere på alt det positive hun fremdeles kan få med seg i hverdagen. Hun beskriver venninnene sine som fantastiske, og forteller at sosialt liv og humor er viktig for henne. Aud Hege valgte tidlig å være åpen om utfordringene sine, og det har ført til at hun har fått mye støtte og god energi tilbake.
– Smertene og de andre helseproblemene er usynlige, akkurat som hørseltapet mitt er. Og er det noe jeg har lært av det, så er det å prøve å formidle hva som er vanskelig for meg. Det er viktig å tydeliggjøre og sette grenser selv for hva jeg faktisk klarer. Da blir det både lettere for de rundt meg, og for meg selv, forklarer hun.
Hjelp fra Personskadeforbundet LTN
Aud Hege ble tilfeldigvis kjent med Personskadeforbundet LTN da hun leste en artikkel i Haugesund avis om at de skulle arrangere Skadefri dag.
– Å dra på skadefri dag er nok det lureste jeg har gjort noen gang. Jeg er evig takknemlig, og det er godt å ha noen der som vet hva jeg går gjennom og som jeg kan spørre om ting jeg lurer på.
Hun er svært takknemlig for hjelpen hun fikk til å komme i kontakt med en likeperson som hjalp og støttet henne. Og ikke minst for at de satte henne i kontakt med en flink advokat og andre i Personskadeforbundet LTN som kunne hjelpe henne.
54-åringen mener forbundet gjør en svært viktig jobb, og verdien av skadefri dag og andre arrangementer som synliggjør hvordan mennesker har det etter en ulykke er stor. Selv følte hun seg nokså «lost» og hadde ikke det som skulle til for å finne ut alt selv, i den livssituasjonen hun var i.
– Jeg har dager der jeg tillater meg å bare ha det kjipt. Det er viktig å kjenne på følelsene og la de få utløp.
Jeg har fått livet snudd på hodet og lever med store begrensninger i hverdagen, men jeg har allikevel beholdt stå-på-viljen og humoren, avslutter hun.