Målet med optimisme er ikke å være glad hele tiden – men å føle seg bedre – også når livet er vanskelig.

TEKST: REBEKKA NØKLING

Jeg vet at kampen mot ulike livsutfordringer og sykdom ofte er en stille kamp.
Den er tøff å kjempe og nesten ingen ser eller hører den. For i motgang kjemper vi ofte i det skjulte; bak en lukket dør eller på et sykehus. For den som berøres, kan opplevelsen av mangel på kontroll, usikkerhet og vonde følelser være overveldende. Kanskje må man foreta justeringer i hverdagen som gjør at livet ikke blir som forventet? Det kan være en tøff prosess. For hvordan skal man takle tilværelsen når livet snus på hodet?

Rebekka Nøkling

Når livet er tøft er det vanskelig å holde optimismen oppe.
Både pasienter og pårørende kan bli slitne av langvarig stress som kan skyldes omfattende restitusjon etter sykdom, fatigue og senskader etter en ulykke eller medisinsk behandling. Lite søvn for alle involverte, mer relasjonsstress, økonomiske bekymringer og kanskje store endringer i arbeidsoppgaver, eller en langvarig sykemelding øker også hverdagsstresset. Da er det rett og slett ikke så lett å være glad og optimistisk til alt livet har å by på, fordi livet føles mer som en evig kamp om å holde hodet over vannet.

Kanskje du kjenner deg igjen?
Har du gått fra å være optimistisk til å bli pessimist? Klarer du å ha positive forventninger til livet og deg selv og oppgaver du skal gjennomføre? Forskningen viser at evnen til å hente frem godfølelsen og kunsten å være en optimist i stor grad er genetisk bestemt. Men er du mer pessimistisk anlagt, så vit at du med noen små endringer kan få til positive resultater.

Forskningen viser at det er antall serotoninreseptorer som påvirker deg om du er optimist eller pessimist.
Serotonin har evnen til å stimulere humøret ditt i positiv retning og har fått kallenavnet «humørhormonet». Det er antall serotoninreseptorer i hjernen som er genetisk bestemt, og dette har stor betydning for din evne til å håndtere stress og om du kan hente frem godfølelsen i ulike situasjoner.

Hjernecellene har mange trær med grener (dendritter) på celleoverflaten.
Det er her du finner serotoninreseptorene. De ser ut som «små hender» som er klare til å fange opp signalstoffet serotonin, som fungerer som «signalballer» som passer perfekt inn i reseptorhendene på en annen nervecelle. Dette skjer i synapsen, som er området der nervecellene møtes for å kommunisere med hverandre. Og når dette skjer så skapes det masse godfølelse i hjerne din, som gir deg mer optimistisk innstilling til livet.

Ved langvarig stress krymper hjernecellene dine.
Dette gjør deg mer pessimistisk. For å motvirke dette må vi få hjernecellene til å vokse ut igjen for å skape nye og flere «godfølelse nevronforbindelser». Første skritt i riktig retning er å redusere stresset. Her kommer en enkel stressmestringsøvelse: Beveg en finger eller hånd unaturlig sakte i 2 minutter. Denne øvelsen kaller jeg for «slow-motion» øvelsen, og den vil hjelpe deg til å skru av stressresponsen og motvirke at hjernen krymper. Slik kan du få tilbake serotoninreseptorene dine ved at grenene på hjernecellene vokser ut igjen – og ja: da blir du automatisk lysere til sinns!

Forskningsresultater som viser at du kan spise deg glad.
Uansett om du genetisk arvet få serotoninreseptorer, eller hjernecellene dine har krympet etter langvarig stress, så kan du fore hjernen din med større mengder serotonin. Ved å lage mer serotonin så øker du nemlig sjansen for at «reseptorhendene» fanger opp mer «serotoninballer». Og resultatet vil bli mer godfølelse. Da trenger du aminosyren tryptofan. Kroppen din lager ikke denne aminosyren selv, så den må du få inn via kostholdet ditt. Det finnes mange matvarer med tryptofan, men jeg anbefaler deg å starte med disse to; havre og banan, fordi har en høy biotilgjengelighet og tas lettere opp av cellene.

Det finnes mye håp i forskning som hjelper deg!
Personlig har jeg levd med senskader i mer enn 30 år. Jeg fant håpet om at mye kan bli bedre gjennom vitenskapen, som mine råd er basert på. Bruk dem til å øke din personlige motivasjon og gjennomføringskraft. La stressmestringsøvelser og biokjemiske ernæringstips hjelpe deg og hjernen din med humøret. Og se sammenhengen: Ved å få i deg mer tryptofan, så vil du lage masse herlig serotonin, som påvirker reseptorene positivt. Dette gir deg også mer melatonin som er «søvnhormonet» – som bygges opp av nettopp serotoninoverskuddet. Bonusen vil bli bedre søvn som vil gi deg mindre stress. Dette vil gi deg en «større hjerne» – som igjen vil gjøre deg mer optimistisk!

Lykke til med tipsene og vit at jeg heier på deg!

Livslyst hilsen
Rebekka Nøkling

Bli medlem i dag!

For å få tilgang til denne artikkelen må du være medlem i Personskadeforbundet. Logg inn eller bli medlem!