Skadet, men ikke syk nok til å være sykmeldt?

De nye sykemeldings-satsene skal få flere tilbake i jobb. Men for mennesker som lever med skader, er det et annet spørsmål som må stilles: Hva om du allerede jobber så mye du kan?

Fra 1. juli er gradert sykmelding hovedregelen. Dersom legen skriver ut full sykmelding, skal det dokumenteres at arbeidsevnen er vurdert. Samtidig er det innført nye takster som skal stimulere fastlegene til å snakke mer med pasientene om arbeidsevne, jobbmestring og tilrettelegging.

Ambisjonen er å få flere til å være i arbeid, helt eller delvis. Det er i utgangspunktet en ambisjon Personskadeforbundet deler. Men for mennesker som lever med skader, mener generalsekretær Per Oretorp at diskusjonen ikke kan stoppe ved spørsmålet om hvorvidt en person kan jobbe.

Generalsekretær i Personskadeforbundet Per Oretorp

Det avgjørende spørsmålet er hvor mye.

– Mange av våre medlemmer ønsker å jobbe. De ønsker å bidra, være en del av arbeidslivet og leve så normalt som mulig. Utfordringen er sjeldent viljen til å jobbe. Utfordringen er som hovedregel at kroppen eller hjernen har fått en annen tålegrense enn før skaden. Evnen er nedsatt, ikke viljen sier Oretorp.

50 prosent er ikke alltid 50 prosent

For en person som lever med en skade, kan arbeidsevnen være vanskelig å putte inn i et prosentregnestykke.

50 prosent arbeid kan bety fire timer hver dag. Men det kan også bety to hele dager i uken. Det kan innebære færre oppgaver, andre oppgaver, flere pauser, hjemmekontor eller en arbeidshverdag der belastningen må fordeles annerledes.

Ikke sjeldent kan det å presse seg til å jobbe litt mer i dag bety at man fungerer dårligere i morgen.

– Arbeidsevne er ikke nødvendigvis en fast størrelse. Den kan variere fra dag til dag og fra jobb til jobb. Det er derfor vi er opptatt av at en sykemeldingsgrad ikke må bli en fasit på hva et menneske tåler, sier Oretorp.

Det er særlig relevant for mennesker med skader der skaden og konsekvensene ikke synes. En person kan møte på jobb, smile, gjøre jobben sin for å så bruke resten av dagen og fritiden sin på å hente seg inn igjen.

Smerter, utmattelse, konsentrasjonsvansker og andre følger etter skade påvirker funksjonsevnen uten at det er synlig for omgivelsene.

Også myndighetene peker på at vurderingen av arbeidsevne kan være vanskelig når symptomer og funksjonsnivå ikke kan observeres objektivt.

Når «mer jobb» ikke nødvendigvis betyr mer arbeidsevne

I følge Oretorp legger de nye reglene opp til en tydeligere forventning om at gradert sykmelding skal vurderes. Når legen velger full sykmelding, skal dette kunne forklares og dokumenteres.

Samtidig skal fastlegene nå få en egen takst for jobbfokuserte samtaler. Samtalene skal blant annet handle om hvilke arbeidsoppgaver pasienten kan utføre, hvilke begrensninger som finnes og om tilrettelegging kan gjøre det mulig å være helt eller delvis i arbeid.

Det mener Oretorp kan være et viktig grep – dersom samtalen faktisk handler om hva som er mulig for den enkelte Samarbeid med, og involvering av, arbeidsgiver på et tidlig stadie vil kunne legge til rette for hensiktsmessig tilpasninger på arbeidsplassen.

– Det er forskjell på å spørre «kan du jobbe?» og å spørre «hvordan kan du jobbe uten å bli dårligere?». Den forskjellen er helt avgjørende for mange som lever med en skade, sier han.

For noen vil svaret være at de kan jobbe mer. For andre vil svaret være at de kan jobbe, men bare med en annen type tilrettelegging. Og for enkelte kan full sykmelding i en periode være det som gjør det mulig å komme tilbake senere.

Målet må være å stå i arbeid,- også over tid!

-Vi må passe på at ønsket om å få ned sykefraværet ikke gjør at vi overser det viktigste spørsmålet: Hva skal til for at mennesker kan stå i arbeidslivet over tid? For våre medlemmer handler det ikke om å jobbe minst mulig. Det handler om å finne det nivået de faktisk kan leve med, som skaper en riktig balanse mellom arbeid, fritid og søvn, avslutter Oretorp.