Millionstøtte til forskning på livet etter hodeskade

Hvordan går det med mennesker fem år etter en alvorlig hodeskade? Kommer de tilbake i arbeid, hvordan fungerer de i hverdagen, og hvor tilfredse er de med livet? Dette skal forsker Toril Skandsen undersøke. Personskadeforbundet er stolt samarbeidspartner for forskningsprosjektet, som nå får 3,3 millioner kroner i støtte fra Stiftelsen Dam.

Forskningsprosjektet bygger videre på Hodeskadeprosjektet ved St. Olavs hospital, som har fulgt personer med moderat og alvorlig traumatisk hjerneskade over mange år.

Professor og overlege
ved St Olavs Hospital, Toril Skandsen leder forskerteamet.

Det unike er at Skandsen nå skal følge opp den samme gruppen hun tidligere har undersøkt seks og tolv måneder etter skaden. Rundt 400 personer inngår i datamaterialet.

Dermed kan forskerne undersøke hvordan livet utvikler seg fra det første året etter skaden og frem til fem år senere. Hovedmål er å forstå de langsiktige utfordringene som personer med moderat og alvorlig hodeskade kan ha og hva som påvirker omfanget av utfordringene.

«En hodeskade kan være svært alvorlig og prege livet i mange år. Langtidsoppfølgingen i forskningen kan gi kunnskap om hva som skal til for at flere kommer tilbake i arbeid og får et godt liv», sier Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam.

Hva skjer med arbeidsevnen?

Et sentralt spørsmål i forskningen er tilknytningen til arbeidslivet.

Fem år etter skaden skal Skandsen undersøke hvor mange som er i arbeid, hvor lang tid det tok før de kom tilbake, og hvilke ytelser de har mottatt fra Nav.

Forskerne skal også undersøke hvilke forhold som kan ha betydning for arbeidsdeltakelsen. Blant annet skal de se på alder, kjønn, utdanning, yrke, sivilstatus, skadealvorlighet og omfanget av rehabiliteringen.

For mange med hodeskade er veien tilbake til arbeid krevende. En person kan se frisk ut, men samtidig ha utfordringer med konsentrasjon, hukommelse, utholdenhet, tempo eller evnen til å håndtere mange inntrykk. Personer med slike skader og utfall opplever ofte liten forståelse fra omgivelsene samtidig som skadene gjør det vanskelig for den skadde å forklare hva en slik skade faktisk innebærer.

Noen kan ha behov for gradert eller tilrettelagt arbeid, mens andre kan få varig redusert arbeidsevne.

Økt kunnskap kan gi bedre prognoser, målrettet hjelp og tilbud for de skadde

I tillegg til tilbakeføring til arbeidslivet vil Skandsen også undersøke generell funksjon og hvor tilfredse deltakerne er med livet fem år etter skaden. Dette mener hun gir et bredere bilde av hvordan det går med mennesker etter en traumatisk hjerneskade. Dette er også refleksjoner Personskadeforbundet deler med forskeren etter mer enn 40 års erfaring med å følge medlemmer med hodeskader.

«En person kan være tilbake i arbeid, men fortsatt ha betydelige utfordringer i hverdagen. En annen kan stå utenfor arbeidslivet, men oppleve at livet ellers fungerer godt. Best mulig livskvalitet er for oss et helt overordnet mål», forklarer Per Oretorp, generalsekretær i Personskadeforbundet.

Generalsekretær i Personskadeforbundet Per Oretorp

Oretorp forklarer at ved å undersøke både arbeid, funksjon og livstilfredshet kan man få et mer helhetlig bilde av konsekvensene av en hodeskade og ikke minst for god rehabilitering og koordinerte pasientforløp

«For Personskadeforbundet handler dette om mer enn å forstå hva som skjer etter en hodeskade. Jo mer vi vet om langtidsfølgene, funksjon og behovet for tilpasninger, desto bedre forutsetninger har vi for å utvikle helsetjenester som bedre møter den enkeltes faktiske behov. Slik forskning gir et viktig grunnlag for å utvikle tjenester som kan gjøre en reell forskjell for mennesker som lever med en hodeskade, noe som også vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt», avslutter Oretorp.

Det skal også innhentes opplysninger fra Nav om hvilke ytelser deltakerne har mottatt. Sammen med forskningsdataene kan dette gi ny kunnskap om møtet mellom hodeskade, arbeidsevne og velferdstjenestene.