Sykmelding og sykepenger

Sykmelding

Egenmelding ved lettere sykdom/skade

Ved lettere forbigående sykdom eller skade kan man som arbeidstaker bruke egenmelding. Egenmeldingen kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, og i de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder for å ha rett til egenmelding. Hvis du har fravær utover tre kalenderdager, kan arbeidsgiveren kreve sykmelding.

Ved sykdom over tre kalenderdager

Dersom du er syk utover de tre kalenderdagene, må du kontakte lege for å få sykmelding. Legen vil foreta en vurdering av hvorvidt en sykmelding er nødvendig, og for hvor lenge. Legen vil også vurdere om du trenger tilrettelegging, om du delvis kan være i arbeid eller har behov for full sykmelding.

Inkluderende arbeidsliv

Dersom du jobber i en IA-bedrift, er det egne regler for egenmelding. Sjekk dette med tillitsvalgt eller arbeidsgiver.

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding kan brukes dersom du på grunn av sykdom eller skade må bruke lenger tid på å utføre dine vanlige oppgaver eller må arbeide redusert tid med deler av dine vanlige oppgaver. Sykmeldingen kan graderes helt ned til 20 prosent.

Avventende sykmelding

Avventende sykmelding er en slags «advarsel» fra sykmelderen om at du står i fare for å bli sykmeldt. Gjennom denne ordningen kan behandleren gi melding til arbeidsgiveren om at en kan unngå sykmelding dersom arbeidet tilrettelegges på nærmere bestemte måter. Dette gjøres ved at sykmelderen krysser av for avventende sykmelding samt skriver en veiledning om hva som bør tilrettelegges eller unngås på jobben. Hvis det ikke er muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, eller hvis tilretteleggingen ikke er vellykket, kan du ha rett til sykepenger fra tidspunktet for avventende sykmelding. Ordningen kan bare benyttes de første 16 dagene, kalt arbeidsgiverperioden.

Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager

Du kan få 100 % sykmelding inntil én dag i uken, hvis du får behandling som ikke gjør det mulig å arbeide på behandlingsdagen. Dette kan være alt fra dag med medisinering til fysikalsk behandling Dersom behandlingen krever mer enn én arbeidsfri dag pr. uke, skal gradert sykmelding brukes.

Sykepenger

For å ha krav på sykepenger må du:

• Være arbeidsufør grunnet egen sykdom eller skade
• Ha vært i jobb i minst fire uker før du ble syk eller skadet (dersom du har en godkjent yrkesskade har du rett fra 1. dag)
• Tape pensjonsgivende inntekt på grunn av sykdom eller skade
• Ha tjent minst ½ ganger grunnbeløpet. For informasjon om årets grunnbeløp se nettidene til NAV.

Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene).

Hvor mye får jeg i sykepenger?

Når NAV skal betale sykepenger må det fastsettes et sykepengegrunnlag. Dette grunnlaget fastsettes som hovedregel ved at din ukeinntekt omregnes til årsinntekt. Det gis sykepenger fra NAV opp til 6 ganger grunnbeløpet. Arbeidsgiver er ansvarlig for utbetaling av sykepenger de første 16 dagene, deretter overtar NAV ansvaret. Noen arbeidsgivere forskutterer sykepengene og krever refusjon fra NAV. Sjekk med din arbeidsgiver hva som gjelder for deg.

Jeg har ikke fått utbetalt sykepenger fra NAV. Hva gjør jeg?

Ring, eller logg inn på nav.no og sjekk at NAV har mottatt

• utfylt og signert egenerklæring fra deg på nav.no (Del D)
• inntekts- og skatteopplysninger fra arbeidsgiver

Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Både selvstendig næringsdrivende og frilansere har en «egenrisikoperiode» på 16 kalenderdager før sykepengene begynner å løpe. Egenrisikoperioden starter først når den selvstendig næringsdrivende eller frilanseren tar kontakt med lege eller melder fra til NAV om arbeidsuførheten. Fra 17.dag får frilansere 100 % av sykepengegrunnlaget og selvstendig næringsdrivende 65 % av sykepengegrunnlaget, begge med et tak på 6G. Selvstendige næringsdrivende og frilansere kan tegne egen forsikring som gir bedre dekning gjennom NAV.

Grunnbeløp

Grunnbeløpet brukes til å beregne en rekke ytelser i Folketrygden. Det brukes også for å sette innslagspunkt og øvre grense for ytelser, eks ved sykepenger som blant annet krever at man må ha tjent ½ ganger grunnbeløpet og har et tak på 6 ganger grunnbeløpet. Beløpet justeres hvert år i takt med den alminnelige lønnsøkningen.

Arbeidsevnevurdering

En arbeidsevnevurdering er noe du har rett til dersom du selv eller NAV mener at du har redusert arbeidsevne. Dette kreves også dersom du søker for eksempel arbeidsavklaringspenger. Her vurderes dine individuelle muligheter og begrensninger opp mot kravene som stilles i arbeidslivet. NAV vurderer arbeidsevnen din ut fra de opplysningene du gir i en egenerklæring, i CV og i samtale med NAV. Videre tar de med legeerklæringer og annen relevant informasjon. Mange tror at man blir innkalt til en slik vurdering, men dette gjøres skriftlig og du får tilsendt en utskrift av NAVs konklusjon. Vurderingen er med på å danne grunnlag for beslutninger om økonomiske ytelser, aktivitetsplan og tiltak. Dersom du ser noe feil eller det er noen endringer siden vurderingen ble tatt er det derfor viktig at du gir beskjed til NAV.

Oppfølging under sykemelding

NAV og arbeidsgiver skal følge deg opp under sykmelding.

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å tilrettelegge arbeidet og følge deg opp under sykmelding. Du som arbeidstaker plikter å samarbeide om å finne løsninger som hindrer unødig langvarig sykefravær. NAV skal ved behov følge deg opp ved å iverksette aktivitetstiltak. Dersom du eller arbeidsgiver ser at NAV kan være til hjelp i oppfølgingen, anbefales det å ta kontakt så fort som mulig.

Oppfølgingsplan og dialogmøte

Dersom det viser seg at du ikke kan komme tilbake til ditt vanlige arbeid, kan det være aktuelt å sette i gang arbeidsrelaterte tiltak i sykmeldingsperioden for at du kan bli kvalifisert til annet arbeid. Arbeidsgiveren har plikt til å lage oppfølgingsplan for hvordan du skal komme tilbake i arbeid innen 4 uker etter sykmeldingen.

Planen skal utarbeides sammen med deg og skal sendes til den som har sykmeldt. Oppfølgingsplanen skal blant annet inneholde en vurdering av dine arbeidsoppgaver, din restarbeidsevne og aktuelle tiltak som kan gjøres på arbeidsplassen. Planen skal revideres og oppdateres underveis i sykmeldingsperioden.

Hvis du har vært helt eller delvis sykmeldt 7 uker, skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte, der sykmelderen som hovedregel skal delta. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe deg tilbake til arbeidet, helt eller delvis. Dersom sykmelder ikke har mulighet til å delta, bør du ha en time i forkant der du går gjennom muligheter og utfordringer på arbeidsplassen. Dette bør også skriftliggjøres slik at du kan ha det med i dialogmøte.

Etter sykmelding i 8 uker skal sykmelderen og NAV vurdere gradert sykmelding, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen. Dette gjøres på bakgrunn av oppfølgingsplan, dialogmøte og annen relevant informasjon. Når du har vært sykmeldt i 26 uker (6 måneder), skal NAV innkalle til et dialogmøte 2. På dette møtet skal du og arbeidsgiveren delta, og sykmelderen og andre kan delta dersom det er hensiktsmessig. Du, arbeidsgiver, sykmelder eller NAV kan ved behov be om at NAV innkaller til et tredje dialogmøte med deg og arbeidsgiver. Vi anbefaler å avtale dette, med mindre du ser at du ikke vil ha mulighet til å komme tilbake til tidligere arbeid.

Tilrettelegging på arbeidsplassen

Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for å tilrettelegge på arbeidsplassen, men du som arbeidstaker har rett og plikt til å prøve å finne alternativer som gjør det mulig for deg å fortsette i arbeid. Hva som er mulig vil variere fra arbeidsplass til arbeidsplass og fra sak til sak. Arbeidsgiver skal tilrettelegge så langt det er mulig. Det betyr derimot ikke at arbeidsgiver har plikt til å opprette en ny stilling dersom du ikke lenger kan utføre arbeidet ditt. Tilretteleggingen kan være i forhold til organisatoriske, psykososiale og fysiske forhold på arbeidsplassen, for eksempel:

• Arbeidsfordeling, arbeidsoppgaver eller tempo og arbeidstid
• Støtte og oppfølging fra leder eller kollegastøtte
• Tekniske hjelpemidler, regulerbar arbeidshøyde, heis, rampe og tilpasning av maskiner eller fysisk tilpasning og bygningsmessige endringer som døråpninger og terskler. Det finnes flere aktører som kan hjelpe, som • Bedriftshelsetjenesten • NAV • Hjelpemiddelsentralen

Videre finnes det en rekke støtteordninger hos NAV som virksomheter kan benytte seg av. Ta kontakt med NAV for mer informasjon om dette. Dersom arbeidsplassen din er en IA-virksomhet (Inkluderende arbeidsliv), ta kontakt med IA-rådgiveren for råd og veiledning.

Reisetilskudd til arbeidsplassen

Dersom det er selve arbeidsreisen som er en del av hinderet for å kunne utføre arbeidet, kan du søke dekning av midlertidige ekstra reiseutgifter til og fra arbeid. Du kan få tilskuddet i stedet for sykepenger eller sammen med graderte sykepenger. Reisetilskudd kan tidligst innvilges fra og med 17.dag etter at du ble syk og beløpet er begrenset til det beløpet du ville ha fått utbetalt i sykepenger i samme tidsrom.

Så lenge transportbehovet er midlertidig, er det ingen begrensning av antall dager du kan få reisetilskudd for. Her er det viktig å presisere at det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden. En varig sykdom/skade vil kunne gi grunnlag for reisetilskudd dersom den i kortere perioder medfører et ekstra transportbehov. Reisetilskudd søkes om ved at sykmelderen din fyller ut punktet om reisetilskudd på sykmeldingen.

Når du får vedtak om reisetilskudd må du selv legge ut for transporten og søke refusjon fra NAV. Husk derfor å spare på originalkvitteringene! For mange kan det være vanskelig å legge ut slike summer, men det er da mulig å høre om arbeidsgiver kan forskuttere dette.

Arbeids- og utdanningsreiser

Hvis du har varige forflytningsvansker og ikke kan reise til og fra arbeids- eller utdanningssted med kollektivtransport, kan du søke om støtte til arbeids- og utdanningsreiser. Ordningen innebærer at du kan få drosje til og fra skole eller jobb. Funksjonsvanskene må være varige, det vil si lengre enn ett år.

Hvis du midlertidig er fratatt førerkortet av medisinske årsaker og ikke kan komme deg til arbeid/utdanning på annen måte, kan du også få arbeids- og utdanningsreiser. Du må betale en egenandel per reise til drosjesjåføren. Egenandelsbeløpet tilsvarer den rimeligste kostnaden til transport med offentlig kommunikasjon med et tillegg på 10%.

Fritak for arbeidsgiverperioden

Dersom du har langvarig eller kronisk sykdom eller skade som medfører en risiko for særlig høyt sykefravær, kan du eller arbeidsgiver søke NAV om å få dekket fritak for sykepengene i arbeidsgiverperioden.

Hvor lenge varer retten til sykepenger og hva skjer etterpå?

Retten til sykepenger varer i inntil ett år. Dette gjelder både dersom du er helt eller gradert sykmeldt. Dersom du fremdeles ikke kan gå tilbake til arbeid etter at sykepengene er utløpt og du har behov for medisinsk behandling – eller arbeidsavklaringstiltak kan det være aktuelt med arbeidsavklaringspenger.

Når får jeg ny rett til sykepenger?

For å få rett til sykepenger fra NAV igjen, må du ha vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at du sist fikk sykepenger fra NAV.

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Dersom du fremdeles er syk etter maksgrensen for mottak av sykepenger, kan du søke om arbeidsavklaringspenger. Dette bør søkes i god tid før sykepengene går ut. Arbeidsavklaringspenger kan også være aktuelt dersom du ikke har rett til sykepenger.

For å ha krav på arbeidsavklaringspenger må du:

• Ha nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent grunnet sykdom, skade eller lyte. Ved godkjent yrkesskade er kravet 30 prosent.
• Som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i tre år. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år.
• Ha behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak fra NAV
• Få annen oppfølging med sikte på å skaffe deg eller beholde arbeid

Hvor mye får jeg i arbeidsavklaringspenger?

AAP blir fastsatt på grunnlag av din pensjonsgivende inntekt i kalenderåret før arbeidsevnen din ble redusert med minst 50 prosent. Hvis gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene gir et høyere grunnlag for å beregne ytelsen, vil NAV bruke disse tallene. Dette kalles beregningsgrunnlaget og AAP utgjør årlig 66 prosent av dette. Beregningsgrunnlaget kan aldri være større enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Arbeidsevnevurdering

En arbeidsevnevurdering er en vurdering som skal sammenfatte dine muligheter til å skaffe deg eller beholde arbeid. NAV gjør en arbeidsevnevurdering på bakgrunn av flere forhold:

• Egenvurderingen som fylles ut sammen med søknad om AAP
• Samtalen(e) du har med veilederen din
• NAVs vurdering etter å ha gjennomgått egenvurdering, det som har kommet frem i samtale med veileder, CV, legeerklæring og annen relevant dokumentasjon.

Hvis du søker om arbeidsavklaringspenger krever det alltid en arbeidsevnevurdering. Du vil da få tilsendt et eksemplar av NAVs konklusjon. Dersom du ser noe feil eller er uenig i NAVs vurdering, må du gi beskjed.

Aktivitetsplan

Etter at du har fått vedtak om arbeidsavklaringspenger skal du sammen med saksbehandler utarbeide en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen skal beskrive hva som skal til for at du kommer tilbake til arbeid. Den skal være tilpasset din situasjon og revideres ved behov. Vi anbefaler at planen er så spesifikk som mulig slik at det ikke er rom for misforståelser.

Noen opplever å få tilsendt aktivitetsplan uten å ha medvirket til denne. Det er da viktig at du gir beskjed dersom du er uenig eller usikker på noe av det som står i planen. Dette er viktig fordi det er ditt ansvar å følge aktivitetene i planen. Dersom du ikke gjør dette, kan NAV redusere eller stanse utbetalingene dine.

Meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspengene må du sende meldekort hver 14. dag. Dette gjøres på Din Side på nav. På dette kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert hos NAV i neste periode. Utbetalingen skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet.

AAP og arbeid

Hvis du mottar ytelser fra din nåværende eller tidligere arbeidsgiver, reduseres arbeidsavklaringspengene krone for krone. Ytelser fra arbeidsgiver skal periodiseres ved at de deles på din tidligere månedslønn. Feriepenger etter ferieloven skal ikke føre til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.