Hukommelsen

Ulykker og sykdom som medfører skade på hjernen, kan gjøre at personer får problemer med å huske. Skade kan ramme hukommelsen på ulike måter.

Av den grunn er det nyttig å tenke på at vi bruker våre hukommelsesressurser i forskjellige sammenhenger:

Gamle minner, kunnskap og ferdigheter (langtidshukommelsen):

Den vanligste måten å tenke på hukommelse på, er at det er et redskap vi bruker til for eksempel å huske hva vi har gjort, navnet på personer vi kjenner og hvordan vi utfører en oppgave hjemme, på jobben eller i studiene.  Langtidshukommelsen har stor lagringskapasitet, men like fullt så kan man oppleve vansker med å lagre ny informasjon eller hente ut det man allerede har lært.

“Her og nå”-hukommelse (også kalt arbeidshukommelse eller korttidshukommelse):

Dette er hukommelsen vi for eksempel bruker i samtaler eller når vi utfører en oppgave, som når man slår opp et telefonnummer og skal ringe noen. Da skjer mange ting samtidig: Man skal huske nummeret, hvem man skal ringe og hva det gjelder. Arbeidshukommelsen hjelper oss med å holde styr på alle de tingene som pågår samtidig, og i hvilken rekkefølge de skal utføres.

“Framtidshukommelse” (prospektiv hukommelse):

Dette er hukommelsen for det vi skal gjøre; ikke for det vi allerede har gjort. Når vi lager en avtale for noe som skal skje, for eksempel å treffe en venn onsdag kveld kl 6 for å gå på kino, så er det helt avgjørende at vi kommer på denne avtalen på det riktige tidspunktet. Selv om informasjonen er godt lagret i hukommelsen, vil mange ha vansker med å komme på den i det øyeblikket noe skal skje. Det kan bli veldig frustrerende både for den som glemte avtalen og de man hadde avtalen med, men kan altså skyldes at hukommelsen for framtidige avtaler og gjøremål er svekket.

_

Alle kan føle seg litt glemske i blant, vanligvis skyldes det at vi holder på med for mye på en gang, og at vi ikke “lagret” informasjonen i langtidshukommelsen.  En person som har hatt hjerneskade, vil bruke lenger tid på å lære ting, og trenger gjerne flere repetisjoner. Slike vansker kan både skyldes skadet arbeidsminne og langtidshukommelse, og det kan derfor være viktig å få hjelp fra fastlegen sin til å få kartlagt hvilken type hukommelses vansker man har.

I tillegg til forskjellig type hukommelse, er kunnskapen vi tilegner oss forskjellig, det kan være fakta, personlige erfaringer eller ferdigheter som å spille piano. Ferdighetene er ting som vi har gjort så ofte at de blir automatisert, vi “har det i fingrene”.  En person med hukommelsesvansker vil ofte kunne lære seg en del nye ferdigheter hvis man får muligheten til å repetere og trene mange nok ganger, men vedkommende kan ha større vansker med å lære seg navnet på noen eller huske det man har gjort og har planer om å gjøre.

Med takk til Jan Egil Nordvik, psykolog, PhD Sunnaas sykehus HF