Hvem kan hjelpe?

Å få beskjed om at ens barn har fått en kognitiv svikt kan være vanskelig å godta, og spørsmålene blir mange avhengig av situasjonen man er i.

Dersom det er mistanke om en kognitiv svikt, er det viktig å få utredet dette for å kunne sette inn riktige tiltak. De fleste vil bli utredet ved akuttsykehus og i spesialisthelsetjenesten etter en hjerneskade. Man må her sørge for at barnet bli henvist videre til spesialister, noe som også fastlegen kan gjøre etter utskrivelse. Om en kognitiv svikt blir fastslått, må den utredes. For noen kan en mild svikt få store konsekvenser for eksempel på skole. Det kan også slite på familieliv og sosiale relasjoner når de som står nært opplever at en person forandrer seg uten å forstå hvorfor. Vi har med hjernehjelp for barn forsøkt å gi noen råd om god praksis, der vi skriver noe om følger og om hvordan hver enkelt kan hjelpe i hverdagen.

For å oppdage en kognitiv svikt, så er en personlig undersøkelse viktig. En nevropsykologisk undersøkelse kan gi et bilde av utfordringene og forslag til rehabilitering. For noen med kognitiv svikt kan det være viktig å ta hyppige pauser. For de som fortsatt er i skole vil Statped og Psykologisk pedagogisk tjenesten (PPT)  i kommunen være viktige samarbeidspartnere. Statped har et nasjonalt ansvar for feltet ervervet hjerneskade. Det betyr at de besitter en kompetanse som vanlige opplæringsinstitusjoner ikke har.

Et annet viktig punkt kan være å snakke med noen som vet hvordan du som pårørende har det. De fleste brukerorganisasjoner har noe de kaller likemannstjeneste. En likemann i Personskadeforbundet LTN er en person som har vært gjennom en ulykke, som har kommet videre og har gått kurs fordi vedkommende ønsker å hjelpe andre. Andre organisasjoner har tilsvarende tilbud.