Kommune

Kommunen har  ordninger som skal bidra til at barnet får helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. De har også ulike ordninger som skal bidra til økt livskvalitet hos barnet og tiltak og økonomiske ordninger som skal gis til pårørende med stort omsorgsbehov.

Ansvarsgruppe

For å få til god hjelp for den skadde trengs det innspill og oppfølging fra ulike etater. Formålet med en ansvarsgruppe er å samordne ressurser for å ivareta en helhetlig vurdering rundt den funksjonshemmede.En ansvarsgruppe skal bare opprettes når det er behov for at flere etater involveres i tilbudet rundt barnet. Barn med kognitiv svikt trenger som regel bistand fra flere etater og faginstanser. Det kan derfor være lurt å opprette en ansvarsgruppe. Hvis en koordineringsansvarlig i kommunen tar initiativ til å opprette dette, skal det først innhentes samtykke fra foreldrene. Ansvarsgrupper er kommunalt ansvar.

Oppgavene til en ansvarsgruppe er å gi foreldre og familier, kunnskaper om rettigheter og støtteordninger. Ansvarsgruppen skal også se på familiens totalsituasjon og hjelpe til med planlegging og oppfølging av planer og tiltak. Det finnes mange eksempler på dårlig-fungerende ansvarsgrupper; foreldre som må purre opp avtaler som blir gjort, fagpersoner som ikke møter opp/ikke melder avbud, tiltak som blir foreslått uten å etterspørre foreldres behov og fagpersoner som bare ser situasjonen med ”sine briller”.  Heldigvis finnes det også mange ansvarsgrupper som fungerer etter intensjonen. Forslag til kriterier som kan gjøre at en ansvarsgruppe fungerer godt:

• Det bør defineres hvilke instanser som skal delta i ansvarsgruppen (for eksempel: foreldre, lærer, spesialpedagog, fysioterapeut, ergoterapeut). Noen ganger bør hele gruppen møtes, andre ganger kan det være lurt å møtes bare noen få (basisgruppe: for eksempel foreldre, lærer, spesialpedagog).
• Representanter fra eksterne etater kan delta etter samtykke fra foreldre (nav, kompetansesentre, habiliteringsteam).
• Foreldre bør velge den personen som skal være gruppen koordinator- en person man har tillit til og som kjenner familiens situasjon.
• Innkalling til møter bør skje skriftlig. De som skal møte bør få innkallingen minst en uke i forveien. Koordinator innkaller
• Alle som ikke kan møte, må melde avbud.
• Avtaler og ansvar fra forrige møte kan fungere som dagsorden for neste møte.
• Nytt møte bør avtales før man går fra hverandre/hever møte.
• Ansvar og tiltak avtales og bør skrives ned i en handlingsplan

Takk til Frambu- senter for sjeldne funksjonshemminger

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har rett til å få utarbeidet en individuellplan. Bruker eier planen og skal ha muligheten til å medvirke. Planen skal beskrive behov for tjenester, ønsker og mål og si noe om aktuelle virkemidler. En koordinator har hovedansvaret for kontakt med brukeren og koordinering mellom de som yter tjenester. Denne personen kan brukeren være med på å velge selv. Tjenesteapparatet har hovedansvaret for å utarbeide den individuelle planen når bruker har sendt inn anmodning/søknad om dette. Det er også mulig å få oppnevnt en koordinator uten at en må lage en individuell plan.

Omsorgslønn

Omsorgslønn er en kommunal betaling til pårørende eller frivillige som tar vare på personer med stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Omsorgsarbeidet må foregå i eget hjem og er blant annet ment for å styrke barnets muligheter til å bli boende hjemme.

Omsorgslønn kan gis til foreldre som har særlig tyngende omsorgsarbeid for barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Tjenesten er ikke økonomisk behovsprøvd og er ikke en reell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

Tjenesten finansieres og administreres av den enkelte kommune. Kommunen avgjør hvor mange timer det kan betales lønn for, og timesatsen. Kommunene praktiserer tjenesten ulikt, enten gjennom et ansettelsesforhold i kommunen eller ved at den som mottar omsorgslønn engasjeres som oppdragstakere for kommunen. Dette får forskjellige konsekvenser for skatt, feriepenger og eventuelle sykepenger. Foreldre må selv søke kommunen om omsorgslønn.

Støttekontakt/fritidskontakt

En støttekontakt er en person skal bidra til å øke mulighetene for en person å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Ordningen er ment å gjøre det mulig å delta på aktiviteter – alene med støttekontakten eller sammen med andre. Det kan også kalles treningskontakt eller tilrettelegger. Dette søkes til kommunen.

Ledsagerbevis

Ledsagerbevis utstedes til personer som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger ledsager for å kunne delta på arrangementer, kollektivreiser og fritidsaktiviteter. Ordningen skal gi ledsager fri tilgang. Den som har fått tildelt ledsagerbeviset bestemmer selv hvem som skal tas med som ledsager. Ordningen er ikke akseptert alle steder, så sjekk på forhånd.

Søknad om ledsagerbevis sendes til hjemkommunen.

Avlastning

Foreldre som har omfattende omsorgsarbeid for et barn, har rett til å få avlastning. Avlastning innebærer at kommunen betaler en eller flere personer for å ta seg av barnet ditt til avtalte tider. Avlastning skal bidra til å gjøre det mulig for deg å opprettholde gode familieforhold og bevare ditt sosiale nettverk samtidig som du skal være i stand til å gi barnet ditt tilfredsstillende omsorg.

Hensikten med avlastning er å:

• hindre at du blir utmattet av omsorgsarbeidet
• gi deg nødvendig og regelmessig fritid og ferie
• gi deg mulighet til å leve et liv med ”vanlige” aktiviteter
• være til nytte og glede for barnet ditt
• gi trygghet og kontinuitet
• gi mer tid og overskudd til eventuelle søsken

Avlastning ytes i tillegg til andre tjenester barnet ditt trenger.
Ordningen er gratis. Det vil si at foreldre ikke skal betale noe for selve avlastningen.

For mer info om disse ordningene, ta kontakt med din hjemkommune.

For mer info, se www.helsedirektoratet.no
For flere kommunale ordninger, se Personskadeforbundet LTNs rettighetssider