Følger og råd etter en hjerneskade
Les mer om utvikling
Mer fra hjernehjelp for barn
Denne informasjonen er bearbeidet for å gi tips til pårørende hvordan en kan forstå noen av de endringene som kan komme etter en hjerneskade, den vil også gi forslag til hvordan dere kan hjelpe og støtte barnet gjennom rehabiliteringsprosessen.
Etter en ervervet hjerneskade kan deres barn ha problemer med:
Tretthet:
- Er den vanligste følgen etter hjerneskade
- Avtar som regel over tid
- Tilbakeføring til skole eller andre aktiviteter kan øke trettheten
- Kan lede til irritasjon, hodepine og dårlig konsentrasjon
- Kan vare opp til flere måneder
- Kan påvirke mange aspekter av barnets liv
Hva kan dere gjøre?
- Sørg for små pauser i barnets hverdag
- Vær oppmerksom på tretthetstegn (eks mindre toleranse, irritasjon etc) og foreslå pauser når disse tegnene oppstår
- Ha faste soverutiner
- Forsøk å redusere støynivå og stimulering, hvis barnet er tydelig trøtt
- Forvent ikke det samme av barnet som før skaden
- La barnet gradvis vende tilbake til skolen, og andre aktiviteter
- Sørg for å ha mentalt anstrengende aktiviteter på morgenen, når barnet er frisk og uthvilt (eks. matte og lesing)
Endringer i barnets humør eller atferd kan være et tegn på at barnet er trøtt eller har smerter:
Hodepine:
- Mange barn klager over hodepine som følge av en ervervet hjerneskade
- Hodepine kan vøre forårsaket av overstimulering eller tretthet
- Støy og sterkt lys kan fremkalle hodepine
Hva kan dere gjøre?
- Sørg for at barnet får tilstrekkelig med hvile og tid til å koble av
- Unngå overdrevent støyende eller stimulerende aktiviteter
- Unngå aktiviteter som kan fremkalle hodepine
- Prøv å finne mønstre i når ditt barn får hodepine (eks. etter skole eller på morgenen)
- Fortell alltid deres lege eller nevrolog om vedvarende og kraftig hodepine
- Noter dato, tidspunkter og varighet for hodepinen
- Spør legen om råd for evt. medisinering
Endringer i søvnmønsteret:
- Barnet våkner ofte om natten eller har vanskelig for å sovne
- Urolig søvn
- Mareritt eller andre forstyrrelser
- Økt behov for hvile eller økt søvnbehov
Hva kan dere gjøre?
- Prøv å etablere en stille rytme, når barnet skal i seng
- Gi barnet en kopp melk, kamillete eller annet beroligende å drikke
- Prøv å ha faste leggetider
- La barnet bare bruke rommet sitt til å sove
- Prøv å hold forstyrrelser og støy borte fra barnerommet
- Ha på “rolig” støy (eks. en vifte)
- Snakk med legen om barnet har søvnproblemer eller hyppige mareritt
Utbrudd av frustrasjon og sinne kan minskes ved å tilby barnet trygghet, støtte og forståelse
Endrede følelser:
- Et ellers velbalansert barn kan bli meget følelsesladet og uforutsigbart
- Hyppig sinneutbrudd
- Hyppige gråteanfall
- Plutselige og tilsynelatende forklarlige humørsvingninger
- Barnet kan bli innelukket eller nedtrykt
- Barnet blir lett sint eller frustrert
Hva kan dere gjøre?
- Finn ut om barnet er sliten
- Prøv å unngå overstimulerende situasjoner
- Berolig barnet med at det er normalt å være følelsesladet etter en ervervet hjerneskade
- Gi barnet “time-out” hvis barnet er aggressivt eller ute av kontroll
- Hjelp og oppmuntre barnet til å finne måter hvordan det kan uttrykke seg
- Oppmuntre barnet til å snakke om hva han/hun føler
- Snakk med barnets lege eller psykolog om barnet er nedtrykt eller bekymret over hendelsen som førte til hodeskaden
Hukommelse:
- Det er vanlig at barn får hukommelsesvansker
- Barnet husker kanskje ikke tidligere innlært kunnskap, eks veien til en kamerat eller akademiske ferdigheter
- Barnet kan ha dårlig korttidshukommelse, eks hva han skulle hente på rommet eller hva han lærte på skolen
- Tretthet kan forverre hukommelsen
- For mye informasjon på en gang kan forverre hukommelsen
Hva kan dere gjøre?
- Prøv å ha faste rutiner
- Sørg for at barnet er uthvilt
- Lag timeplan for dagen
- Bryt oppgaver ned i mindre deler og la barnet gjøre en ting av gangen
- Gi en beskjed om gangen
- Det kan være nødvendig å påminne barnet ofte
- Det kan hjelpe å bruke en “huske-bok”
- Lag en liste over dagens gjøremål
- En pedagog eller ergoterapeut kan lære barnet “nye” måter å huske på
- PPT kan hjelpe til med råd om hvordan barnet kan komme i gang med skolearbeidet igjen
Overstimulering:
- Barnet føler seg forstyrret av støy eller sterkt lys
- Det kan være vanskelig å komme tilbake til skolen eller til et klasserom med støy
- Kjøpesentre, butikker og fornøyelsesparker kan ofte medføre overstimulering
- Hyppig hodepine kan være tegn på overstimulering
Hva kan dere gjøre?
- Unngå overstimulerende steder
- Sørg for at det er et stille område i huset der barnet kan være
- Ha hyppige pauser med ro og fred
- Gjør ting enkle, en beskjed om gangen
- PPT kan hjelpe barnets lærere å utvikle metoder slik at overstimulering og for mye informasjon kan unngås
- En ergoterapeut eller pedagog kan hjelpe barnet med å utvikle måter å håndtere informasjonsstrømmen eller stimuleringen
Impulsiv atferd:
- Impulsiv atferd sees ofte etter en hjerneskade
- Barnet handler før han tenker
- Det buser ut med ting i klassen eller i andre sosiale sammenhenger
- Impulsiv atferd og manglende dømmekraft kan skape problemer med venner og på skolen
- Impulsiv atferd kan utgjøre en sikkerhetsrisiko
Hva kan dere gjøre?
- Grundigere tilsyn kan være påkrevd
- Oppmuntre og øv med barnet på metoder å “stoppe” før han snakker eller gjør noe, eks “tell til tre” eller “stopp, se, lytt”
- Erkjenn at barnets impulsive atferd kanskje ikke er noe han kan kontrollere nå, men kan forbedres over tid
- Fortsett med å veilede barnet i den rette atferden i klassen og i andre sosiale sammenhenger
- Prøv å få søsken til å forstå at barnets impulsive atferd ikke alltid er bevisst
Mange problemer som kommer etter en skade, krever tålmodighet og støtte fra barnets familie, skole og andre
Konsentrasjon og oppmerksomhet:
- Barnets evne til å konsentrere seg kan ha endret seg
- Barnet kan ikke konsentrere seg lenge om gangen
- Barnet blir lettere distrahert
- Konsentrasjonen er dårligere når han er sliten
- Eller når det er støy og forstyrrelser
- Vanskeligheter kan være mer merkbare i skolen enn hjemme
Hva kan dere gjøre?
- Sørg for at barnet er uthvilt når han gjør lekser eller andre aktiviteter som krever konsentrasjon og oppmerksomhet
- Del oppgaver i mindre deler og la barnet gjøre en ting av gangen
- Ha et stille rom, der det er minst mulig forstyrrelser
- Ha hyppige hvilepauser
- Gi en beskjed om gangen og skriv dem ned
- PPT kan hjelpe med å tilrettelegge skoledagen
Tilrettelegging i hverdagen:
- Vanskelig å planlegge aktiviteter
- Vanskelig å sette ting i riktig rekkefølge
- Vanskelig å se når noe er i feil rekkefølge
- Lekser og arbeidsoppgaver er vanskeligere
- En større oppgave kan være vanskelig hvis den består av flere mindre deler
Hva kan dere gjøre?
- Skriv trinn for trinn veiledning til barnet (eller lag små tegninger)
- Tillat kun en aktivitet om gangen
- Bruk et skjema til å hjelpe med å tilrettelegge dagen
- Sett på klokkealarm når barnet skal gjøre bestemte aktiviteter eller oppgaver
- Del oppgaver ned i mindre deler
- Bruk ti minutter på starten av hver dag til å snakke om hva som skal skje i løpet av dagen
- Rådfør dere med PPT eller ergoterapeut for å få hjelp i hjemmet og på skolen
God kontakt med barnets skole er med å sikre at det blir satt inn riktige tiltak i tide
Innsatsen på skolen:
- Mange opplever problemer i skolen etter en hjerneskade
- Barnet vil i begynnelsen muligvis levere dårligere resultater på skolen
- Det kan være kognitive endringer eller endringer i barnets evne til å forstå eller gjøre leksene
- Barnet er kanskje ikke i stand til å gjøre like mange lekser på en dag eller en time
- det kan bli vanskeligere å følge med i matematikk eller i lesing etter hjerneskaden
- det kan oppstå vedvarende problemer senere i barnet skoleforløp, spesielt med skriving/skrift (eks fra barneskole til vgs)
- Puberteten kan være ekstra belastende etter en hjerneskade
Hva kan dere gjøre?
- Informer skolen og barnets lærere om hjerneskaden
- Informer dem hvis barnet opplever ett eller flere av de nevnte problemene ovenfor, som kan gjøre det enda vanskeligere å følge med på skolen
- PPT eller instans i kommunen, kan hjelpe lærerne å forstå hodeskaden og lære metoder som kan hjelpe barnet i skolen
- La barnet starte gradvis på skolen igjen
- Hold god kontakt med barnets lærere for å se fremskritt, og for å se eventuelle problemer
- Det kan være nødvendig å tilrettelegge skolemiljø og aktiviteter. Kontakt lærere og PPT for å drøfte og avtale dette
Med takk til Charlotte Glintborg ved Videncenter for Handicap og Sosialpsykiatri, Odense, Danmark
Bli medlem i dag
Ved å bli medlem bidrar du til at vi kan fortsette å bistå med råd og veiledning når ulykken først er ute, og forebygge at skader oppstår.