Søsken

Å være søsken til en bror eller søster som har fått en hodeskade, kan ofte oppleves som vanskelig. Det er derimot viktig å presisere at det er individuelt hvordan hver enkelt reagerer.

Når et barn i en familie blir skadet er foreldrene opptatt med å ta vare på og følge opp det skadde barnet og kan derfor ha liten tid og overskudd til søsknene. Det er viktig å huske på at søsknenes utvikling skal fortsette som normalt – parallelt med utfordringer familien står ovenfor.  Når foreldre har mindre tid og oppmerksomhet til søsken, kan dette føre til betydelig sjalusi og en opplevelse av å være mindre elsket enn den som er syk. Det er også vanlig at søsken kan ha en opplevelse av ensomhet, urettferdighet og av å være en ekstra belastning for foreldrene.

Barn har ikke alltid ord, erfaring eller verktøy til å takle krisesituasjoner som alvorlig sykdom eller skade hos pårørende. De er avhengige av hjelp fra voksne for å kunne sette ord på følelser, forstå forklaringer og få hjelp til sorgarbeid.

Mange foreldre ønsker å beskytte søsken fra det vanskelige og usikre rundt det barnet som har fått en skade. Det er derimot viktig å huske på at barn merker endringer og foreldrenes uro og sorg. Barn er veldig følsomme for stemninger, og finner fort ut av hva foreldrene/de voksne ”tåler” av spørsmål. De kan holde tilbake egne reaksjoner og spørsmål for å forhindre at det skal bli vanskeligere for foreldrene. Det er derfor viktig at foreldre åpner for at søsken også får informasjon og har muligheten til å stille spørsmål. Forklaringene bør være sannferdige, og oppmerksomheten bør rettes mot hvordan søskenet opplever det og tenker om det som har skjedd.  Det er allikevel viktig at en ikke tvinger barnet til å snakke, men å være tilgjengelige, ta initiativ og legger forholdene til rette. En mulighet kan også være å tilby søsken å snakke med en utenforstående om deres spørsmål og frustrasjoner. Dette kan gjøre det enklere for dem å komme med de ”forbudte” følelsene som sinne og sjalusi.

Det er viktig at de voksne omsorgspersonene kan hjelpe barna til å forstå at sorg består av mange forskjellige følelser og uttrykk slik at de kan sette ord på dem og gi forståelse av at alle følelser er normale, og ikke farlige i seg selv. Det kan også være til hjelp å forklare at også voksne kan gå gjennom mange av de samme følelsene.

Til tross for at en sykehusavdeling kan være fremmed og skremmende, kan det være angstdempende å være der foreldrene og det skadde søskenet er. De kan da oppleve følelsen av å ha mer kontroll og se hva som skjer. Dette er også en viktig del for at søsken skal greie å akseptere den nye situasjonen.

Hverdagen

Ved situasjoner hvor nære pårørende av barna har fått en skade, kan hverdagen til barna plutselig bli forandre ved at andre enn mamma og pappa i perioder må utføre de hverdagslige gjøremålene i familien. Dette kan skape forvirring hos barna. Det kan av denne grunn være lurt å legge til rette for at hverdagen deres er stabil, forutsigbar og så lik normalen som mulig. At det vil være avvik fra en normal hverdag i en slik situasjon er forståelig. Ved å gi barna informasjon om hvordan hverdagen dere blir bidrar man til å skape forutsigbarhet i en ellers forvirrende situasjon. Barn har en utrolig evne til å tilpasse seg nye situasjoner og vil være bedre rustet med god informasjon og støtte.

Det kan i en slik fase være viktig med

• Informasjon til barna om hvordan neste dag/uke vil bli (hvem skal hente/kjøre til/fra SFO/barnehage/fritidsaktiviteter o.l
• Sykdomsfrie rom
• Humor/latter
• Omgang med venner
• Opprettholdelse av skole- og fritidsaktiviteter
• Voksne å snakke med/hjelp til å sette ord på følelser

Oppsummering av råd:

Tidlig informasjon – informer barnet. La det ta del i det som har skjedd på et tidlig stadium

Vær åpen og ærlig- barn tåler å få høre sannheten og ønsker å bli involvert

Bruk ord og uttrykk tilpasset barnets alder – både aler og personlighet vil være avgjørende i forhold til forståelse av situasjonen og hvilke ord og erfaringer de har tilegnet seg

Gi barna lov til å reagere – det er sunt for barnet å vise følelser og reaksjoner

Følg opp med samtaler underveis – det kan dukke opp spørsmål underveis. Ved å følge opp kan man vise at det er ufarlig å stille spørsmål

Gi trøst – barn kan oppleve situasjonen som skremmende, forvirrende og trist, og vil da ha behov for å få trøst og støtte.

Gi rom for glede i hverdagen – barn tåler å få høre sannheten og ta del i det som er trist, og har også behov for pusterom i hverdagen hvor glede og lek er tillatt

Samarbeid med barnehage/skole/SFO og andre relevante parter – informasjon om situasjonen gir forståelse for eventuell endring i atferd, og samarbeidende parter kan gi barnet det rommet eller oppfølgingen det trenger

Trekk inn faglig hjelp ved behov – det kan i enkelte tilfeller være at barna trenger faglig hjelp til å bearbeide sorgen

Gi rom for barna til å uttrykke seg gjennom lek og tegning – lek og tegning kan være terapeutisk for barna

Stol på deg selv! – ikke vær redd for at du sier eller gjøre noe galt. Det viktigste er at du kommuniserer med barna i denne fasen

Takk til Peter Lyby, psykolog, Sunnaas Sykehus HF