Venner

Innlæring av sosial læring krever de samme kognitive funksjonene som annen innlæring. Det kan bety at det for barn med kognitive svikt er vanskeligere å lære sosial atferd enn for andre barn. Alderen når barnet får en kognitiv svikt har også betydning for hvordan venner forholder seg til skaden.

Det sosiale nettverket er svært betydningsfullt for barn og unge. Det er der sosial identitet dannes. For mange barn kan det sosial nettverket bli mindre, og vennekretsen vil kunne bli betydelig redusert etter en ervervet hjerneskade. For de med milde og moderate skader kan dette oppleves som vondt og uforståelig siden de er mer bevisste på sine omgivelser enn de med alvorlige skader.  Derfor er sosial deltakelse og aksept hos jevnaldrende viktig for barn som har fått en hjerneskade.

Barnets utfordringer etter skaden kan forandre seg ved utvikling. For eksempel vil forstyrret sosial utvikling ikke alltid ha noe å si i barnehage, men kan få mer betydning når barnet når barneskole.

Jo eldre barnet er, jo vanskeligere og mer belastende kan følgene av forstyrret sosial utvikling være. Flere forteller at ensomhet og isolasjon er det største problemet etter en skade.

De mindre barna opplever ikke denne ensomheten på samme måte. De er omgitt av jevnaldrende i barnhage, skole og fritidshjem, og trenger ikke oppsøke barn på samme alder. Mye av sosial innlæring skjer også i disse gruppene. Barna bruker som oftest hverandre som modell og tilpasser seg hverandre. Barnet kan allikevel ved større avvikende atferd oppleve å bli utelatt fra fellesskapet med gamle venner. Det er to viktige årsaker til dette; barnet har endret seg, og venner og resten av det sosiale nettverket har vansker med å takle og forstå disse endringene og trekker seg unna. Dette kan gjøre at den naturlige innlæringen av sosial akseptert atferd faller bort.

Å forstå sosiale normer, regler og strukturer er vesentlig for godt samvær og samhandling med andre. Barn med kognitiv svikt kan oppleve sosiale situasjoner som kompliserte. I sosiale situasjoner kan samme ord ha litt ulik betydning, avhengig av tonefall. Ord og kroppsspråk kan passe sammen eller motsi hverandre og ansiktsuttrykk og tale eksisterer kun i et sekund før det avløses av ny informasjon.  Det er derfor viktig at en vurderer barnets sosiale atferd i lek og samvær med jevnaldrende, både med og uten voksenstyring. Ved å kartlegge hvilke situasjoner barnet klarer selv, og hvilke situasjoner barnet trenger voksenstyring i, vil være viktig for planlegging av støtte i den videre utviklingen.

I mange tilfeller er det viktig at barnet deltar i fritidsaktiviteter sammen med andre. En må da vurdere hvilken aktivitet som passer det enkelte barnet. Samarbeidsevne, oversikt, struktur eller lignende kan ha betydning for hva barnet vil mestre. Det er viktig å finne en aktivitet som passer, og at barnet deltar i fritidsaktiviteter sammen med andre dersom dette er mulig.

Ved å undersøke om barnet har avvikende personlighetsutvikling kan man i noen grad vurdere og forutsi problemer med sosial tilpasning. For å øke de sosiale ferdighetene, bør de læres og trenes i de sosiale situasjonene som finnes. Alle har behov for å være med i et sosialt fellesskap og vil være motivert til å tilpasse seg de normene som er i fellesskapet for å oppnå inkludering. Slik vil det sosiale fellesskapet gjennom samvær og forståelse for de vanskene barnet med hjerneskade har, bidra positivt til å støtte og hjelpe barnets sosiale læring.

Det er også viktig å nevne at sosial fungering er avhengig av mange faktorer deriblant omfanget av sakden, ressurser i familien, skole, barnhage, andre familiemedlemmer, venner i familien og nærmiljøet.

Med takk til  rådgiver Elinor Hasli, Roar Dalin og psykolog Håvard Sørlie, ved Statped – Øverby Kompetansesenter