Gangen i en erstatningssak

Erstatningssaker er ofte vanskelige, og pågår som regel i flere år. Det tar tid å finne ut hvorvidt skaden vil få varige følger for deg medisinsk og økonomisk, og det tar noen år før spesialisterklæring kan utferdiges. Ikke sjelden opplever skadelidte at forsikringsselskapet ikke aksepterer den innhentede spesialisterklæringen, og det blir krevd ny erklæring før saken eventuelt kan avsluttes. Når du leser dette, husk også at alle saker er forskjellige, slik at forløpet og erstatningssummer kan variere.

Har du vært ute for en bilulykke eller yrkesskade med personskade, skal politiet tilkalles. Er det vitner tilstede, få tak i deres navn og adresse. Oppsøk lege så fort som mulig, og pass på at de plager du har blir nøyaktig nedtegnet i legejournalen.

Din viktigste oppgave er å bli så frisk som mulig så rask som mulig. Behandling av skader har som regel størst effekt når den starter tidlig. Personskadeforbundet LTN anbefaler at du melder deg inn på et tidlig tidspunkt i saken slik at du kan få råd og viktig informasjon om dine rettigheter.

Erstatning

Dersom det foreligger et ansvarsgrunnlag kan du kreve erstatning for tap som oppstår som følge av skaden. Blir du skadet i trafikken, skal kravet rettes mot det kjøretøyet som kjører på deg sitt forsikringsselskap, eventuelt ditt eget selskap dersom det ikke er andre biler involvert. Blir du skadet i arbeid (yrkesskade) skal kravet rettes mot arbeidsgivers forsikringsselskap. Erstatningskravet kan omfatte erstatning for påførte og fremtidige utgifter på grunn av skaden, påført og fremtidig inntektstap, ménerstatning og oppreisningserstatning. Her foreligger det altså en deling mellom påført (det du har tapt når du får oppgjør) og fremtidig (det du kan regne med å tape) tap. Det endelige oppgjørstidspunktet (når en kommer til en avtale/forlik eller det blir avsagt dom i saken), danner skillet mellom påført og fremtidig tap. Ménerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse. Denne erstatningsposten beregnes ut fra medisinsk invaliditet, og den medisinske invaliditeten bygger på Rikstrygdeverkets tabell for yrkesskade. For å få ménerstatning etter bilansvarssaker og yrkesskader må den medisinske invaliditeten være minst 15 %. I ulykkesforsikringer kan det gis ménerstatning også ved medisinsk invaliditet under 15 %.

Husk snarest på å melde fra til aktuelle forsikringsselskap om private ulykkesforsikringer som du har. Erstatning fra disse kommer ofte i tillegg til erstatning etter motorvogn- eller yrkesskadeforsikringen. For slike forsikringer er det nemlig en meldefrist på ett år, og det løper forsinkelsesrente fra 2 måneder etter at skaden er meldt.

Personskadeforbundet LTN anbefaler at du får advokat på et tidlig tidspunkt i saken, husk å kontakte oss først.

En trygdesak pågår som regel parallelt med erstatningssaken. Blir du sykemeldt på grunn av skaden, vil du som arbeidstaker få sykepenger dersom du var i arbeid i minst fire uker før skaden oppstod. Samtidig kan du kreve erstatning for tapt arbeidsinntekt som ikke dekkes av sykepenger. Det samme gjelder om du mottar arbeidsavklaringspenger eller blir uførepensjonert. Erstatningen vil da være et supplement til folketrygdens ytelser, og utgjør differansen mellom det du ville ha tjent uten skaden og det du etter skaden mottar fra folketrygden.

Innhenting av opplysninger

Etter at skaden er meldt til forsikringsselskapet og saksdokumentene er innhentet, bør advokaten din gå igjennom saken med deg. Dere vil da gå igjennom hvilke rettigheter du har, hvordan sterkt saken står juridisk og hvordan du skal forholde deg til forsikringsselskapet. Man vil også foreta en gjennomgang av eventuelle private forsikringer.

Praktisk

I den første tiden vil det økonomiske tapet ofte være merutgifter til behandling, medisiner, lege, transport m.v. Ofte avtaler du med advokaten at du sender kravene til selskapet selv og mottar betaling direkte, og først kontakter advokaten dersom problemer oppstår. Dersom alt går normalt i forhold til selskapet, vil du vanligvis ikke ha behov for særlig bistand før eventuelle sykepenger opphører. På grunn av behandlingstiden bør du søke NAV om arbeidsavklaringspenger 3 måneder før sykepengeperioden utløper. Advokaten din bør foreta en foreløpig beregning av inntektstapet. Utgangspunktet er at forsikringsselskapet skal utbetale inntektstapet på forskudd, helst to ganger årlig (à konto). I praksis skjer det ofte bare en gang årlig, og da gjerne med et mindre beløp enn det som er det reelle tapet. I tillegg har skadelidte ofte utgifter til behandling m.v. som kan lede til en økonomisk vanskelig situasjon og som vil kunne innvirke negativt både rehabilitering og prognose.

Underveis er det også viktig at du holder advokaten din oppdatert ved å informere om nye medisinske undersøkelser eller behandlinger du har tatt. Har du smerter eller plager etter skaden, er det av bevishensyn viktig at du jevnlig konsulterer legen din for å få dette dokumentert.

Når det gjelder inntektstap sendes krav inn av advokaten din for hvert år, når lønns- og trekkoppgave foreligger. I en rekke tilfeller kan det være at forsikringsselskapet ikke vil betale ut à konto, for eksempel fordi selskapet mener at det ikke foreligger årsakssammenheng mellom ulykken og skaden. Noen ganger vil selskapet ikke betale før det foreligger spesialisterklæring.

Spesialisterklæring

Etter 2–3 år vil det bli innhentet spesialisterklæring. Dette kan ta lenger tid, avhengig av type skade. Grunnen til at det tar tid før erklæring kan innhentes er at du skal gjennom en rehabiliteringsperiode og ofte en arbeidsavklaringsperiode, før man kan vurdere de varige konsekvensene av skaden. Du som skadelidt har rett til å delta i valget av spesialist. Forsikringsselskapet er likevel ofte uenig i spesialistvalget, og vil noen ganger ikke betale for erklæringen dersom man ikke blir enige i valget av spesialist. Når du etter hvert kommer til undersøkelsen, har spesialisten på forhånd fått tilsendt de foreliggende medisinske opplysninger om deg. Spesialisterklæringen skal si noe om medisinsk invaliditet, ervervsmessig uførhet, og om det er årsakssammenheng mellom ulykke og skade og ervervsuførhet. Videre bør den ha med en funksjonsvurdering og si litt om eventuelt behandlings- og bistandsbehov fremover. Etter undersøkelsen er det ofte en viss ventetid for å få erklæringen.

Oppgjør

Når spesialisterklæringen foreligger og dere synes at innholdet i denne er korrekt, kan advokaten din fremsette endelig krav i saken. Saken kan da bli avsluttet helt eller delvis ved at man gjør opp de erstatningspostene man er enige om. Blir man ikke enige med forsikringsselskapet om innholdet i spesialisterklæringen, kan dere anmode forsikringsselskapet om å betale for en ny spesialisterklæring, såkalt «second opinion». Hvis ikke selskapet går med på second opinion, må du i tilfelle selv betale for ny erklæring, og advokaten bør vurdere å ta ut stevning i saken.

Advokatutgifter

I trafikkskadesaker og yrkesskadesaker skal det ansvarlige forsikringsselskap dekke «rimelige og nødvendige» utgifter til advokat, frem til eventuell rettslig tvist. Du sitter likevel med et ansvar selv for de utgifter som forsikringsselskapet eventuelt ikke dekker. Når ikke forsikringsselskapet betaler advokaten, kan det skje at utgifter til dekning av salær trekkes fra utbetalingen din. Dette kan være nødvendig for at advokaten din skal få lønn for det arbeidet som er gjort. Dette er ikke ulovlig så lenge advokaten din gir deg beskjed om det (avtales som oftest i en oppdragsavtale). Ved tvist i saken, normalt rettssak, kan man ved trafikkskade ta ut retthjelpsforsikringen til å dekke advokatutgifter. Var du sjåfør har du slik forsikring i motorvognforsikringen din, var du passasjer eller fotgjenger har du det i innboforsikringen. Ved yrkesskade må du dessverre på dette stadiet som regel dekke utgiftene til advokat selv, hvis du ikke har så vidt lav inntekt at du fyller vilkårene for offentlig fri rettshjelp.

Foreldelse

En erstatningssak kan bli foreldet 3 år etter at du fikk kunnskap om skaden og den ansvarlige. Utgangspunkt for 3-årsfristen er den dag da du fikk eller burde ha skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Dette er for eksempel når det foreligger spesialisterklæring eller når det innvilges uførepensjon. Det er også slik at det enkelte årstap kan foreldes fra det foreligger kunnskap om skaden (suksessiv foreldelse). Imidlertid er forsikringsselskapene pålagt å varsle om at de vil påberope seg foreldelse. I slike tilfeller har du 6 måneder på deg til å bryte foreldelsen. Dette skjer enten ved at du tar ut en forliksklage eller stevning for domstolen.

Har du advokat, er det advokatens ansvar å passe på foreldelse. Et krav vil uansett være foreldet 20 år etter skadedato.