Epilepsi

Epilepsi er tendens til gjentatte epileptiske anfall. Et epileptisk anfall oppstår ved unormal aktivitet i grupper med nerveceller i hjernen.

Epilepsi kan i utgangspunktet oppstå etter alle typer hjerneskader. Både medfødte og ervervede hjerneskader kan gi epilepsi.

Posttraumatisk epilepsi (PTE) er epilepsi som oppstår etter en traumatisk hjerneskade. PTE kan oppstå etter kort tid, eller opp til måneder og år etter en skade. Man vet ikke hvorfor epilepsi oppstår hos noen etter en traumatisk hjerneskade, mens andre ikke får epilepsi. En hjerneskade gir en økt sårbarhet for å få epileptiske anfall. Risikoen for å utvikle epilepsi øker med skadens alvorlighetsgrad. Jo mer alvorlig skaden er, desto lengre er en i en risikogruppe for å utvikle PTE mange år etter skaden, helt opp mot 20 år etter skaden ved alvorlig hjerneskade. Det er generelt størst risiko for å utvikle PTE det første året etter skaden, uavhengig av type skade.

Noen kan få ett- eller noen få epileptiske anfall etter en skade uten at de får diagnosen PTE. For å få en epilepsidiagnose skal man ha hatt mer enn ett epilepsianfall. Disse skilles fra enkeltanfall som kan oppstå like etter skaden.

Omtrent 5% av alle som har epilepsi har det på grunn av en hjerneskade.

For å undersøke den epileptiske aktiviteten gjør man en god kartlegging av hvordan anfallene ser ut for hver enkelt person over tid, og en elektroencephalografi (EEG) undersøkelse. Ved EEG settes det elektroder bestemte steder utenpå hodet for å måle hjernens elektriske aktivitet. EEG kan vise hva slags anfall en har og hvor i hjernen de starter. Det er likevel ikke alltid en EEG undersøkelse finner epileptisk aktivitet, selv om man har epilepsi. EEG undersøkelser kan foregå i løpet av 20 minutter (standard EEG), gjennom natten eller i løpet av et helt døgn.

Noen ganger kan en skade føre til epileptisk aktivitet i hjernen, uten at en har synlige kliniske anfall. Dersom en mistenker epileptisk aktivitet, bør det gjøres en EEG registrering gjennom et helt døgn.

En kan ikke bruke epilepsimedisiner for å unngå posttraumatisk epilepsi etter en skade. Har en fått epilepsi, skal det vurderes om epilepsien skal behandles med medisiner.

Stort sett kan en leve som vanlig med en epilepsidiagnose, men en bør aldri bade alene. Førerkort vurderes for hver enkelt person, og det finnes veiledende regler for epilepsi og førerkort for motoriserte kjøretøy. Det er enkelte yrkesrestriksjoner ved epilepsi, spesielt rette mot yrker i transport og motoriserte fremkomstmidler.

Selv om en stort sett kan leve som vanlig med epilepsi, kan en del oppleve det som vanskelig, blant annet fordi det gir en mer uforutsigbar hverdag. Epilepsi gir en økt sårbarhet for kognitive vansker, som kommer i tillegg til eventuelle vansker etter en hjerneskade. Eksempler på slike kognitive vansker kan være konsentrasjonsvansker, økt trettbarhet, oppmerksomhetsvansker, utføringsvansker (eksekutive vansker) og hukommelsesvansker.

Takk til Mia Tuft, spesialpsykolog, Oslo Universitetssykehus