Hvem kan hjelpe

Beskjed om at man har fått en kognitiv svikt kan være vanskelig å godta, og spørsmålene blir mange avhengig av situasjonen man er i.

Dersom det er mistanke om en kognitiv svikt, er det viktig å få utredet dette for å kunne sette inn riktige tiltak. Man må sørge for å bli henvist videre til spesialister, det kan for eksempel fastlegen gjøre. Om en kognitiv svikt blir fastslått, må den utredes. For noen kan en mild svikt få store konsekvenser for eksempel på en arbeidsplass. Det kan også slite på familieliv og sosiale relasjoner når de som står nært opplever at en person forandrer seg uten å forstå hvorfor. Vi har med hjernehjelpen forsøkt å gi noen råd om god praksis, der vi skriver noe om hjelpemidler og om hvordan hver enkelt kan hjelpe i hverdagen.

For å oppdage en kognitiv svikt, så er en personlig undersøkelse viktig. En nevropsykologisk undersøkelse kan gi et bilde av utfordringene og forslag til rehabilitering, og kontakt med spesialister i NAV kan hjelpe til med å finne ut hvilke arbeidsoppgaver den enkelte kan mestre, samt hvor mye man kan jobbe. For noen med kognitiv svikt kan det være viktig å ta hyppige pauser, og man kan kanskje ikke jobbe 100% lenger. Men dersom man får tilpasset arbeidsplassen og arbeidstid kan man allikevel stå i jobb. For noen er hverdagen nok. For de som fortsatt er i skole vil Statped være en viktig samarbeidspartner, og Statped har et nasjonalt ansvar for feltet ervervet hjerneskade. Det betyr at de besitter en kompetanse som vanlige opplæringsinstitusjoner ikke har og de jobber ikke bare med barn.

Et annet viktig punkt kan være å snakke med noen som vet hvordan du har det. De fleste brukerorganisasjoner har noe de kaller likepersontjeneste. En likeperson i Personskadeforbundet LTN er en person som har vært gjennom en ulykke, som har kommet videre og har gått kurs fordi vedkommende ønsker å hjelpe andre. Andre organisasjoner har tilsvarende tilbud.