Helserettigheter

Som skadet får du ofte et livslangt forhold til helsevesenet. Fordi alle skal ha samme tilgang til helsetjenester i Norge, er det laget ordninger som for eksempel skal lette den økonomiske belastningen. Nedenfor har vi samlet noen av de ordningen vi får oftest spørsmål om.

Frikort

Når du har betalt egenandel opptil kr 3165 (gjelder i 2024), kan du få frikort. Da slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret.

Her inngår følgende behandling og helsetjenester:

• lege
• psykolog
• poliklinikk (sykehus)
• laboratorier og røntgeninstitutt
• medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept
• undersøkelse og behandling hos fysioterapeut
• enkelte former for tannsykdommer
• opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon
• behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF

Når du har fått frikort må du vise det fram for å slippe å betale egenandeler resten av kalenderåret. Du kan logge inn på helsenorge.no for å undersøke hvor mye du har betalt i egenandel og om du snart nærmer deg frikort.

Grupper som er fritatt for å betale egenandeler

Barn under 16 år slipper å betale egenandeler. Noen andre grupper slipper også å betale egenandel for undersøkelse og behandling.

Du kan lese mer om fritak for egenandeler for yrkesskade på helsenorge.no

Personer med minste pensjonsnivå (minstepensjonister) har fritak for å betale egenandel på blå resept. Dersom en minstepensjonist likevel må betale egenandelen på apotek eller hos bandasjist, vil Helfo automatisk refundere egenandelen i etterkant. Når Helfo har mottatt informasjon fra apotek eller bandasjist om egenandelen, vil det ta inntil tre dager før du har pengene på konto.

Besøk helsenorge.no for mer informasjon om frikort for helsetjenester.

Pasientreiser

Pasientreiser dekker reise til og fra offentlig godkjent behandling. Det er ditt lokale helseforetak som har ansvar for pasientreiser og som dekker utgifter knyttet til reisen. Hovedregelen er at du får dekket rimeligste reisemåte til nærmeste behandlingssted.

Hvis du av helsemessige årsaker ikke kan benytte seg av rutegående transport, eller det mangler rutegående transporttilbud på strekningen, kan du ha rett på å få dekket dyrere transport.

Reise uten rekvisisjon

En reise uten rekvisisjon innebærer at du selv legger ut for reisen og søker om å få refundert utgiftene dine i etterkant. Du søker ved å sende inn et reiseregningsskjema og kvitteringer senest seks måneder etter at reisen er foretatt. Den sender du inne her.

Du trenger stort sett ikke legge ved oppmøtebekreftelse. ​Bekreftelse på at du har vært til behandling blir hentet fra egne​ registre. Unntak gjelder følgende tilfeller:

• Når foresatte søker på vegne av barn mellom 12 og 18 år
• Når ledsager skal søke om å få dekket reiseutgifter
• For kurs og annen behandling som ikke registreres i elektronisk pasientjournal
• For personer med hemmelig adresse

Reise med rekvisisjon

Dersom det ikke er mulig for og deg å benytte rutegående transport, kan du få rekvisisjon til reisen av din behandler eller av ditt lokale pasientreisekontor. Å reise med rekvisisjon innebærer at pasientreisekontor organiserer reisen for deg. Du betaler kun en egenandel for reisen. For å få rekvisisjon til behandling må du ta kontakt med aktuell behandler før behandling. Om du trenger transport til og fra trenger du to rekvisisjoner. Egenandelen du betaler går under egenandelstak 1(se over, Egenandelstak 1)

Se helsenorge.no for mer informasjon om pasientreiser. Her kan du også bestille reise og kreve refusjon.

Individuell plan

Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, altså flere tjenester over lengre tid, etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Brukeren eier planen og skal ha muligheten til å medvirke. Planen skal beskrive behov for tjenester, ønsker og mål og si noe om aktuelle virkemidler. Individuell plan skal bidra til at du får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. En koordinator skal ha hovedansvaret for kontakt mellom brukeren og koordinere mellom de som yter tjenester. Denne personen kan brukeren være med på å velge selv. Tjenesteapparatet har hovedansvaret for å utarbeide den individuelle planen når brukeren har sendt inn anmodning/søknad om dette. Det er også mulig å få oppnevnt en koordinator uten å utarbeide en individuell plan.

For mer informasjon om individuell plan og koordinator, se helsenorge og helsedirektoratet.

Når barn er syke

Dersom du har omsorgen for et barn som blir sykt, har du rett på ti dager permisjon med lønn fra jobb for å være hjemme med barnet. Dette gjelder til kalenderåret barnet fyller 12 år. Dersom du har ansvaret for barnet alene, har du rett på opp til 20 dager. Hvis man har ansvaret for mer enn to barn øker dette til henholdsvis 15 og 30 dager. Dersom barnet er funksjonshemmet eller kronisk sykt og dette fører til økt risiko for fravær gjelder stønaden til barnet fyller 18 år, og antall dager kan økes med inntil ti dager per sykt barn.

Barn innlagt i sykehus

Barn har rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under innleggelsen, det ytes pleiepenger (se lenger ned på siden) i perioden. Ved alvorlig eller livstruende sykdom skal begge foreldrene kunne få være hos barnet.

Foreldrene og personal skal sammen bli enige om hvilke oppgaver foreldre skal utføre mens de er hos barnet. Foreldrene og barnet skal også ha fortløpende informasjon om sykdommen.

Å ha et alvorlig sykt barn er en stor belastning for foreldre. Foreldre som er hos barnet under institusjonsoppholdet skal derfor få avlastning etter behov. De skal ha tilgang på et oppholdsrom hvor de kan være alene, hvile o.l Helseinstitusjonen skal også tilby foreldrene kontakt med sosionom, psykolog og/eller annet helsepersonell mens barnet er innlagt.

Overnatting

En av foreldrene som er hos barnet skal få tilbud om overnatting i institusjonen. Ofte vil det være aktuelt at foreldre og barn sover på samme rom. Når foreldre er med barnet på institusjon, skal minst en av foreldrene få gratis mat i institusjonen. Ved alvorlig/livstruende sykdom gjelder dette begge foreldrene.

Reiseutgifter

Ved innleggelse og utskrivelse dekkes reise for ledsager av folketrygden. Institusjonen dekker reiseutgifter etter folketrygdens satser når de av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og pleie. Når barnet har foreldre hos seg under opphold i helseinstitusjon, skal institusjonen etter 14 dagers ligge dekke en tur (tur/retur) i uken for en av foreldrene dersom denne har behov for å reise hjem. Dekningen beregnes etter folketrygdens satser.

Aktivisering/undervisning

Barn kan motta besøk utenom vanlig besøkstid. Personalet skal ta hensyn til at barnet trenger besøk og skal legge opp rutinene deretter. Samtidig skal de ivareta barnets behov for avlastning og hvile. Barn skal aktiviseres og stimuleres så langt deres helsetilstand tillater det. Førskolebarn som har behov for spesialpedagogisk hjelp skal få det. Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning både i grunnskolen og videregående opplæring.

Oppfølging på hjemstedet

Sykehuset har ansvar for at det blir etablert kontakt med det kommunale hjelpeapparatet når det er behov for oppfølging etter utskriving. Dette skal gjøres i samråd med foreldrene. Aktuelle samarbeidende instanser er: helsesøster, fastlege, skole, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) eller lignende.

Pleiepenger

Formålet med pleiepenger er å kompensere for tapt arbeidsinntekt til foreldre eller nære pårørende i forbindelse med pleie av sykt barn i en tidsbegrenset periode.

Du kan ha rett til pleiepenger hvis du har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller behandlet poliklinisk i sykehus. Om barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet gjelder det opp til barnet er 18 år. Et vilkår for rett til pleiepenger er at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. De første syv dagene dekkes under ytelsen omsorgspenger. Det er ikke bare foreldrene som kan få pleiepenger, også andre nære pårørende kan innvilges denne ytelsen. Hvis barnet er kronisk sykt, kan du ha rett til pleiepenger om barnets tilstand blir forverret og det må legges inn på helseinstitusjon eller behandles poliklinisk.

Hvis barnet er på sykehus og legen dokumenterer at det er behov for det, kan to omsorgspersoner få 100 prosent pleiepenger samtidig. Hvis barnet pleies hjemme, må legen dokumentere at barnet har et så omfattende pleiebehov at det er nødvendig at to personer pleier barnet samtidig.

Opplæringspenger

Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som har omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet. Kurset må ikke være i helseinstitusjonens lokaler, men må skje i helseinstitusjonens regi, slik at de har de har hele det faglige og økonomiske ansvaret for kurset og dekker de pårørendes oppholdsutgifter.