Kommunale ordninger
Snarveier
Et reddet liv skal også leves. I kommunen du bor finnes det ordninger som skal gjøre hverdagen lettere. Vi har samlet noen av de ordningen vi oftest får spørsmål om nedenfor:
Praktisk bistand
Praktisk bistand skal bidra til at personer med et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker får hjelp til dagliglivets gjøremål. Målet er at de kan bo i eget hjem med trygghet, så lenge det er den beste løsningen. Dette er en lovpålagt kommunal tjeneste.
Praktisk bistand kan omfatte:
- Rengjøring
- Matlaging og/eller matlevering
- Vask av klær
- Innkjøp
- Snømåking
- Personlig stell
- Hjelp til andre nødvendige, praktiske gjøremål
Når det skal innvilges praktisk bistand i form av hjemmehjelp, vurderes det ut ifra hva brukeren selv kan ta del i, om det er friske husstandsmedlemmer i hjemmet som har mulighet til å hjelpe til eller om det er pårørende som kan hjelpe til. Tilbudet i de enkelte kommunene kan variere.
Brukerstyrt personlig assistanse
BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Egenstyring er det viktigste prinsippet i BPA. Personer med assistansebehov får styre sitt eget liv, ved at de tar arbeidsleder for sin/sine assistenter. Arbeidsleder bestemmer også over innholdet i tjenesten.
Støttekontakt/Fritidskontakt
En støttekontakt er en person som skal bidra til å øke muligheten for at du skal kunne ha et sosialt liv og en meningsfull fritid. Ordningen er ment å gjøre det mulig å delta på aktiviteter, alene med støttekontakten eller sammen med andre. En støttekontakt er som oftest privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn for denne type oppgaver, og nødvendig opplæring og veiledning gis fra helse- og omsorgstjenesten.
Kommunen er forpliktet til å ha en ordning med støttekontakt, men det er ikke en individuell rett for den enkelte å få støttekontakt. Tilbudet varierer derfor fra kommune til kommune. Noen kommuner kaller denne ordningen også for fritidskontakt, treningskontakt eller tilrettelegger.
Ledsagerbevis
Ledsagerbevis skal være et virkemiddel for å forebygge isolasjon og bidra til økt livskvalitet for funksjonshemmede. Ordningen skal øke tilgjengelighetene til offentlige kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler.
Den som har fått tildelt ledsagerbeviset kan selv velge hvem han eller hun vil ha med som ledsager. Ledsageren har som hovedregel fri adgang/billett når innehaveren løser ordinær billett.
Noen private arrangører aksepterer også ledsagerbevis selv om de ikke får offentlig støtte. Vår erfaring er at du bør ringe på forhånd for å spørre/informere at du kommer med ledsager. Dette fordi det ikke alltid er alle som er informert om ordningen.
Søknad om ledsagerbevis sendes til bostedskommunen, men gjelder i hele landet. I noen kommuner er det mulig å få tildelt to ledsagerbevis.
På transportsektoren gjelder ledsagerbeviset på NSBs tog og enkelte båt – og busselskaper, samt Oslo Sporveier og Flytoget.
For mer info om ordningen, ta kontakt med kommunen.
Omsorgslønn
Foreldre med funksjonshemmede barn utfører et omfattende pleie- og omsorgsarbeid i hjemmet når de tar seg av barna. Dersom omsorgsarbeidet du utfører er såkalt særlig tyngende, kan du få omsorgslønn. Formålet med lønnen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for deg som privat omsorgsyter å fortsette med omsorgsarbeidet. Denne ordningen er i hovedsak ikke koplet til om du må være borte fra arbeid eller ikke. Omsorgslønn beskattes som vanlig inntekt etter skatteloven. Ved innvilgelse og fastsettelse av omsorgslønn skal kommunen ikke ta hensyn til dine eller familiens økonomiske forhold, – bortsett fra eventuelt innvilget hjelpestønad. Det foretas ingen økonomisk behovsprøving av familien. Det er barnets ekstra pleiebehov og dermed mengden av ekstraarbeid som vurderes. Tap av arbeidsinntekt kan imidlertid også påvirke innvilgningen av hjelpestønad, og skal tas med i søknaden.
Samordning med hjelpestønad
Når du vurderer å søke om omsorgslønn, bør du være klar over at foreldre som har ekstraarbeid på grunn av barnets pleiebehov, alltid først skal søke om å få hjelpestønad til barnet fra NAV. Det vil si at kommunen kan kreve at du gjør dette. Deretter kan det vurderes om du skal søke om kommunal omsorgslønn. Du kan likevel velge å søke om omsorgslønn parallelt med hjelpestønad. Kommunen kan ikke vente med å behandle en søknad om omsorgslønn til NAV har behandlet søknaden om hjelpestønad. Den kan imidlertid la det gå frem av vedtaket om omsorgslønn at det kan bli endret dersom hjelpestønad blir innvilget.
Parkeringstillatelse
Hvis du har forflytningsvansker og problemer med å bevege seg over lengre avstander, kan du ha krav på parkeringstillatelse når forflytningsvanskene har en varighet på minimum to år. Parkeringstillatelsen følger personen og ikke bilen, og kan søkes om/brukes som både sjåfør og passasjer.
Parkeringskortet gir forflytningshemmede lov til å parkere gratis på all offentlig og spesielt oppmerkede parkeringsplasser. Vær oppmerksom på at ved parkering hos private selskap (Q-park, Europark etc.) må du betale avgift, men kan benytte deg av de oppmerkede HC-plassene. Du får også fritak for avgift i alle landets offentlige bomringer. Du må benytte deg av en AutoPASS-brikke, men betaler ingen avgift utover et depositum for selve brikken. For å få dette sendes en kopi av parkeringskortet til der man bestiller brikke.
Du har også fritak for piggdekkavgift, der dette er innført. Det er tilstrekkelig å vise selve parkeringstillatelsen ved piggdekkontroll.
For mer info: Parkering for forflytningshemmende
Tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-kort)
TT-kort er en tjeneste for personer med funksjonsnedsettelse og forflytningshemmede som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport eller eget kjøretøy. Et TT-kort dekker et bestemt antall fritidsreiser med drosje eller spesialbil, og brukeren av ordningen betaler vanlig kollektivbillett for de reisene de foretar. Ordningen gis for to eller fem år av gangen. Det er ikke lagt føringer fra staten om hva fylkeskommunen må tilby i ordningen, og det kan derfor være stor variasjon mellom de ulike (fylkes)kommunene. Ta kontakt med din kommune for mer info.
Husbanken
Bostøtte
Bostøtte er en økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene i fellesskap. Ordningen er både praktisk og økonomisk behovsprøvd, og den skal sikre at personer med lav inntekt og høye boutgifter kan klare utgiftene til en hensiktsmessig bolig.
Det stilles visse krav til boligen for at bostøtte kan mottas, for eksempel at boligen er godkjent for helårs bruk, har egen inngang og har eget bad og toalett samt muligheter til matlaging og hvile. Bostøtteordningen har øvre grenser for hva som regnes for «godkjente boutgifter». Denne grensen kan overskrides dersom overskridelsen skyldes behov for spesialtilpasning av boligen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det er også øvre grenser for hvor høy inntekten kan være for å motta bostøtte.
En regnemodell er tilgjengelig på Husbankens hjemmeside. Kommunens boligetat kan gi opplysninger om beregning, og skal hjelpe til med utfylling av søknadsskjema etc. når det er behov for dette. Søknad om bostøtte skal sendes til bostedskommunen. Bostøtte blir utbetalt månedlig.
Tilskudd fra Husbanken
Husbanken har flere forskjellige tilskuddsordninger som skal medvirke til at visse grupper av husstander med svak økonomi får en egnet bolig og en forutsigbar bosituasjon. Personer med svak økonomi og spesielle boligproblemer, eller spesielle boligbehov på grunn av nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom, er prioriterte grupper for slike tilskudd. Tilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet kan gis til enkeltpersoner i forbindelse med:
- Etablering i egen bolig (kjøp av bolig, eventuelt nybygg)
- Utbedring/tilpasning av boligen (å utbedre en bolig innebærer å gi bygningen en høyere standard enn tidligere, eksempel ved nedsatt funksjonsevne: å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov).
Boligtilskuddet er strengt behovsprøvd, og det legges vekt på om husstandens vanskelige boligsituasjon er av varig karakter. Størrelsen på tilskuddet fastsettes etter en helhetsvurdering av behov og mulighet for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Tilskuddet skal normalt ikke betales tilbake, men Husbanken kan kreve hel eller delvis tilbakebetaling dersom tilskuddet brukes på andre måter enn forutsatt. Søknad om boligtilskudd fra privatpersoner skal sendes til bostedskommunen.
Lån fra Husbanken
Startlån
Startlån gis fra Husbanken til kommuner for viderelån til enkeltpersoner. Lånet skal gå til personer som har problemer med å etablere seg i egen bolig, og til vanskeligstilte som har behov for hjelp for å kunne bli boende i boligen. Retningslinjer og praksis vil kunne variere noe fra kommune til kommune. Lånet kan finansiere hele boligkjøpet, eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen.
Vilkår for å få Startlån er at boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søkeren kan klare å betjene boutgiftene over tid, og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Det kan også gis til utbedring av nåværende bolig eller til refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om det skal gis lån, og eventuelt hvor stort lånet blir. Kommunene kan ha forskjellig regelverk for ordningen. Samarbeid mellom private banker og kommunen er viktig for å kunne sy sammen en finansieringspakke. Som et utgangspunkt tar private banker grunnfinansieringen, mens kommunen kan ta toppfinansieringen som Startlån. Ikke alle kommuner har tilbud om Startlån, så det er nødvendig å spørre bostedskommunen direkte.
Nyttige linker
Som medlem får du:
Råd og veiledning
Tilpasset dine behov
Medlemsmagasin
4 ganger i året
Medlemsfordeler
Leie av leiligheter i Bulgaria
Fellesskap
Tilknytning til lokallag
Bli medlem
Ved å bli medlem bidrar du til at vi kan fortsette å bistå med råd og veiledning når ulykken først er ute, og forebygge at skader oppstår.
Du får tilgang på råd og veiledning fra kvalifiserte rådgivere innen økonomi, jus og helsebehandling. I tillegg kan du delta på kurs og arrangementer, snakke med likepersoner og møte andre i samme situasjon i ditt lokallag. Du vil motta magasinet vårt, Leve Med, 4 ganger i året og ha tilgang til å booke våre ferieleiligheter i Bulgaria.
Medlemskap koster 300 kr i året for enkeltperson/voksen.